hits

Digital notatbok for oss ikke helt unge

Hva gjr vi som ble opplrt til skrive p papir nr alt digitaliseres?

Old pen over notebook
Licensed from: Koufax73 / yayimages.com

Jeg har bak meg cirka 17 rs skolegang, og i alle disse rene ble alt av notater og sikkert 99 % av alle oppgaver produsert med penn og papir. Dette er en ganske kraftig indoktrinering, eller noen vil kanskje si hjernevasking. Uansett s er resultatet at jeg fungere best med en penn og en notatblokk laget av papir nr jeg skal ta notater, eller gjre noe av det mer kreative slaget. (Design arbeid m.m.) Jeg har prvd ta notater digitalt de siste 15 rene, men ikke noe har fungert. Frste forsk var tidlig p totusentallet, da jeg prvde  bruke en PDA (Personal Data Assistant, for de som er fdt etter 1990), for ta en del notater i en ny skolesituasjon. Denne ble raskt lagt bort og erstattet med en god gammeldags skoledagbok p papir. (En Pusur skoledagbok, om noen er interessert :)) Brukergrensesnittet til PDAen var rett og slett for vanskelig bruke og for treigt. Jeg har ogs prvd ta notater p PC, men tastaturbruk er ganske fjernt fra penn og papir, og fungerer drlig for kreativ skribling. Da de frste nettbrettene kom p markedet trodde jeg endelig at tiden var kommet for digitalisering av notat skriving m.m. Her kunne man jo skrive inn notatene for hnd, med en slags penn, inn i et digitalt verkty. Kreative skriblerier burde det jo ogs vre gode muligheter for. Dessverre fungerte dette heller ikke for meg. Nettbrett er ikke designet for bli brukt med hndskrift, og de ble for glatte. De passet ikke for meg. Dette resulterte i at jeg har minst en liten skog p samvittigheten, da jeg i en 20+ rlig yrkeskarrire alltid har gjort min notater i notatblokker av papir. Og det har blitt en del av disse oppgjennom rene....

Men n er det hp! I 2017 kom et nytt og spennende produkt p markedet! En digital notatblokk utviklet nettopp for oss som har vokst opp med penn og papir, og er sterkt preget av dette!

Dette vidunderet heter reMarkable, og er noe s spennende som et norsk crowdfunded teknologiprosjekt! reMarkable er utviklet med ett ml for ye, nemlig at opplevelsen av skrive og skrible p en reMarkable skal vre som skrive og skrible p papir, og det har de ftt til!

Jeg har bruk min reMarkable siden februar 2018, og jeg anger ikke. N tar jeg alle notater p min reMarkable, og er kjempefornyd! I tillegg har reMarkable ogs en APP som gjr at jeg kan se alle notatene mine p mobilen min, og ogs p PCen. (Ogs grei backup.)

Anbefaler reMarkable sterk til alle som M skrive p papir! Dere vil ikke angre! (Selv om den er litt dyr....)

#Teknologi #Notablokk #Digitalisering #Nettbrett #reMarkable #Notater #PDA


 

Gull!

Gull! Det er 15.000 tonn gull rett utenfor stuedra di, du kan g ut og hente det med en btte!

Gold Ingots
Licensed from: Bashta / yayimages.com

Det jeg snakker om er havet! Det er rene gullgruven! Sjvann inneholder gull! Massevis! Over 15.000 tonn totalt! Med en gullpris p 350 kroner per gram s blir dette cirka 5,3 billioner kroner! (Oljefondet er p 8,1 billioner kroner.) Dette er noe tenke p neste gang du er p stranda med ungene eller ute og fisker!

Men det er noen problemer, dessverre. Disse 15.000 tonnene med gull er nemlig rimelig jevnt fordelt i alle verdenshavene, og det medfrer at det er ca. 1 gram gull i 100 millioner tonn sjvann. Og dette er veldig mye vann!

Men det er veldig mye gull ogs, og hvis du kunne lage et filter som klarte filtrere gullet ut av vannet s ville du hatt en skikkelig pengemaskin. Derfor har mange opp gjennom de siste 100+ rene forsket mye for f dette til, men forelpig har ingen klart dette (s vidt vi vet, om du faktisk hadde klart det kunne det vrt lurt holde munn om det og bare selge gullet......). Et slikt filter kunne f.eks. festes p transportskip, slik at de samlet inn gull mens de seilte rundt p verdenshavene.

Men det faktum at det er vitenskapelig bevist at det er masse gull i havvannet har skapt andre muligheter og pengemaskiner. Det er nemlig flere som har lurt penger ut av investorer m.f. ved pst at de kan bygge et slik filter eller maskin som kan hente gull ut av vann. Dette skjedde frste gang i 1896, da investorer ble fralurt store summer av en oppfinner som pstod ha utviklet en slik maskin.

Ser ut til at vi m fortsette utvinne gull p den gode gamle mten en stund til, i hvertfall her p jordkloden. Utenfor jorden, i resten av solsystmet, er det andre mulighter! Det er nemlig pvist edle metaller som gull i asteroidene som gr i bane rundt sola mellom Mars og Jupiter. Og der er sikkert gull p bde Mnen og Mars, og sikkert p mnene rundt Jupiter og Saturn, og muligens ogs i ringene rundt Saturn? S med bare litt bedre raketteknologi kan vi f en nytt gullrush p mner, andre planeter og i asteroidebeltet!

#Gull #Teknologi #Gruvedrift #Vann #Havet #Sj #Fjord #Gullrush #Asteroider

Gold digger in France
Licensed from: gillespaire / yayimages.com

Hvor mange sivilisasjoner finnes det i galaksen vr?

Lurer du p hvor mange sivilisasjoner som finnes i Melkeveien, galaksen vr, akkurat n? Ls Drakes ligning og f svaret!

a spiral galaxy in the universe
Licensed from: njaj / yayimages.com

En gang p ttitallet fant jeg en bok som beskrev Drakes ligning (Drakes equation). Husker ikke hvilken bok dette var, men for en science fiction frelst tenring var det fasinerende lesning! Drake har nemlig laget en ligning som, nr du lser den, gir deg svaret p hvor mange sivilisasjon som finnes i vr glakse akkurat n, og som kommunisere p en mte vi kan oppdage!

Ligningen bestr av flgende faktorer, noen mer ukjente enn andre:

  • Gjennomsnittlig antall stjerner som dannes i galaksen vr.
  • Antall av disse stjernene som har planeter.
  • Antallet av disse planetene der liv potensielt kan utvikle seg.
  • Antallet av disse planetene der liv faktisk utvikler seg.
  • Antallet av disse planetene der intelligente og siviliserte livsformer har utviklet seg.
  • Antallet av disse sivilisasjonene som bruker kommunikasjonslsninger som kan detekteres fra verdensrommet, f.eks. radiokommunikasjon.
  • Tidsperioden der slike sivilisasjoner sender ut detekterbare signaler i verdensrommet.

Dette hres jo greit ut. Multipliserer man sammen alle disse faktorene fr man et svar som sier hvor mange sivilisasjoner som finnes i galaksen vr akkurat n, og som sender radiosignaler eller lignende ut i verdensrommer som vi skal kunne detektere.

Desverre er det noen utfordringer (ikke problemer.....), knyttet til det bruke ligningen. Vi vet ikke noe som helst om hvor vanlig det er at intelligent og sivilisert liv utvikler seg p planeter der forholdene ligger til rette for dette. Den eneste eksemplet vi kjenner til er Jorden, og dette er ikke nok til kunne si noe om hvor vanlig dette er..... I tillegg er det ogs en del problemer med noe av de andre faktorene i ligningen.....

Men dette har ikke stoppet forskere fra spekulere og prve ut ligningen med forskjelige verdier for de forskjellige faktorene. Resultatene de er kommer frem til spriker voldsomt. Drake sjl kom frem til at det kunne vre mellom 1.000 100.000.000 sivilisasjoner i galaksen. Seinere, med noe (antatt) mer korrekte data for enkelte av faktorene, mener man n at svaret kan vre alt fra null til over 15 millioner sivilisasjoner. S egentlig vet vi ikke s veldig mye om dette temaet p tross av ligningen.

P den annen side s kan man bruke ligningen til regner p om jorden kan vre den eneste planeten med intelligent i hele universets levetid. Resultatet av slike underskelser viser at det er ytterst lite sannsynlig at dette skulle vre tilfellet.

Et annet problem som dukker opp er Fermi paradokset. Dette gr ut p at universet er s gammelt, at en tidlig sivilisasjon i vr galakse burde ha kolonisert hele galaksen n, selv med rimelig primitiv teknologi. Men vi kan ikke se noen spor av dette, og de er heller ikke kommet til jorden for kolonisere den. Dette kan tyde p at det enten er veldig f sivilisasjoner, eller at noe forhindrer dem fra bli oppdaget eller fra kolonisere andre solsystmer. Det kan f.eks. vre at avanserte sivilisasjoner av en eller annen grunn ikke overlever spesielt lenge av en eller annen grunn (atomkrig, global oppvarming, forurensing?).

S det er foretsatt rimelig uklart om vi er alene i vr galakse eller i hele universet, men hvis vi overlever som sivilisasjon s vil vi nok finne ut av dette til slutt!

#Teknologi #Drakesligning #Dragesequation #Drake #Ligning #Melkeveien #Fermi #Paradoks #Planeter #Solsystem #Kolonisering #Aliens

Very Large Array with Milky Way at New Mexico
Licensed from: hongee / yayimages.com



 

Apene, evolusjonen og havet

Dolphins family
Licensed from: Anna Om / yayimages.com

Pattedyrene lever og har utviklet seg p land over millioner av r, men en gang for lenge siden, trolig p barneskolen (?) lrte jeg at noen pattedyr hadde forlatt landjorden og gjort fisker av seg. D.v.s. ikke ordentlige fisker, de har jo fortsatt lunger, og ikke gjeller, men de utviklet seg fra vre dyr som levde og gikk p land til bli dyr som lever og svmmer i havet. Dyrene jeg tenker p her er f.eks. hvaler og seler. Litt research p nettet viser at disse dyrene ser ut til ha utviklet seg fra felles forfedre til nvrende landpattedyr (f.eks. sauer og griser) for ca. 50 millioner r siden, og det landdyret som i dag er nrmet beslektet til havdyrene er flodhesten. Dette er et flott eksempel p hvordan evolusjonen virker, trolig var det enklere tilgang p mat p stranda/i havet som medfrte at enkelte landpattedyr begynte leve i strandsonen, for s tilpasse seg mer og mer til leve i selve havet, slik at vi tilslutt fikk vannpatterdyr som delfiner og hvaler.

En eller annen gang p tti- eller nitti-tallet kom jeg over en teori som gitt ut p at menneskene ogs har utviklet seg mot bli vannpattedyr, nemlig vannapeteorien (the aquatic ape). Teorien gr ut p at det moderne mennesket (homo sapiens) utviklet seg fra ape til menneske ved leve og finne fde i strandsonen og i havet. Slik utviklet menneskene mange av de trekkene som skiller oss fra apene:

  • Stor hjerne: Forskere mener at tilgang til sjmat gav oss mulighet til utvikle en stor hjerne.
  • Nese: Menneskenes nese fungerer mye bedre ved dykking og svmming enn apeneser.
  • Underhudsfett: Menneskene har underhudsfett over hele kroppen, noe som hjelper til med holde kroppen varm i vann. Dette har ikke apene.
  • Mangler pels: Naken hud er bedre i vann enn vt pels, bare se p hvalene og delfinene.
  • G oppreist: Menneskene lrte seg trolig g oppreist for holde hodet over vann mens de lette etter mat i havet.

Jeg syntes dette var en veldig bra teori! Den forklarer jo kjempebra hvorfor menneskene liker vre p stranda, like leke i vannet og liker svmme og dykke. Jeg ble derfor skuffet en del r seinere da jeg oppdaget at dette ikke var en veldig akseptert teori innen de akademiske korridorer. Det finnes nemlig ikke noen fossiler som understtter en slik teori, og trolig vi vil ikke finne noen, da en slik livsstil ikke er ideell for produsere fossiler. I tillegg har veldig mange forskere lagt mye prestisje (utfra det som finnes av fossiler) i teorier om at mennesket utviklet seg p savannene i Afrika, og ikke p stranda.

Men n yner jeg hp! Det viser seg at teoriene om at vi utviklet oss p Afrikas savanner mter motbr grunnet teorier om klimaet da dette skal ha skjedd, og flere begynner ppeke at sannsynligheten for utvikle en rekke menneskelige trekk (se listen over) er strst nr vi tenker oss en utvikling p stranda, kontra inne p savannene.

Satser derfor p en varm sommer slik at vi kan komme oss tilbake til stranda der vi hrer hjemme!

#Teknologi #Vannape #Evolusjon #Utvikling #Darwin  #OnTheBeach #Strandliv

Beach
Licensed from: kamchatka / yayimages.com


 

stemme med beina/Voting with your feet

VIKING SHIP 2
Licensed from: Catmando / yayimages.com

" stemme med beina", eller "voting with your feet", som man sier p engelsk, er et begrep som var ukjent for meg da jeg frste gang snublet over det i en av de mange bkene i science fiction serien Dune (skrevet av Frank Herbert), trolig en gang tidlig p 90 tallet. (Dette var trolig Chapterhouse: Dune, den siste boken i Dune serien som Frank Herbert skrev fr han dde.) " stemme med beina" betyr at man forlater et omrde eller land fordi man ikke lengre nsker bo der, ofte fordi man blir forfulgt p grunn av sin religion, eller fordi man er kommet p kant med den politiske eliten i landet. Dette str i kontrast til de som utvandrer av andre mer konomiske rsaker, noe som i hovedsak var motivet for utvandringen fra Norge til USA fra 1825 til 1925. I Chaperhouse: Dune forlot man en planet og en sivilisasjon med romskip, mens her p jorden har vi mange historiske eksempler p at personer og folk har valgt forlate sine hjemland nettopp av slike rsaker, men da i hovedsak med seilskip. Rundt r 874 AD forlot f.eks. en gjeng norske vikinger Norge etter at de hadde pakket folk og fe i vikingskipene sine, og slo seg ned p Island, iflge historien fordi de ville unnslippe kong Harald Hrfagres hardstyre da han samlet Norge til et rike. I tillegg er det jo ogs de som mener at mange utvandret fra Norge til Island noe seinere for slippe la seg dpe da Norge ble kristnet.

Jeg husker at jeg ble noe fasinert av dette begrep da jeg frst oppdaget det, selv om jeg m innrmme at jeg i begynnelsen ikke helt forsto hva de mente med dette. Det var jo et underlig valgsystem! Men s forstod jeg at det betd at man lser en problematisk situasjon ved dra/lpe sin vei. Dette var ogs noe fasinerende for meg, forlate alt det kjente for skape en ny tilvrelse gjerne p et annet kontinent, eller p en annen planet nr vi tenker science fiction.

Vikingene som forlot Norge for Island i 874 AD hadde den fordelen at de kom til et folketomt land, der de kunne leve utfra de lover og regler som de selv mente var de riktige og utvikle sitt eget samfunn deretter. For de som emigrerte til USA p 18hundretallet var ikke dette mulig. Klart du fikk religionsfrihet, men du mtte pent innrette deg etter USA sitt lovverk. Christiania bohemene drmte om etablere et utopia i Patagonia, men de som reiste dit oppdaget at dette ikke ville bli lett. Det er jo ogs de som forlater Norge i dag fordi de er uenige i hvordan landet styres, men det finnes ikke noe folketomt land de kan reise til for lage sitt utopia, de m innrette seg etter lover, regler og kulturen i landet de velge emigrere til.

Men fremtiden kan gi endringer her. Fr vi teknologi som muliggjr kolonisering av mner, asteroidene, eller andre planeter, s vil man kunne begynne "stemme med beina" igjen, hvis man f.eks. ikke liker det politiske eller religise klimaet p jorden. Du kan gjre som vikingene, pakk alt du trenger i skipet ditt (vi snakker romskip og ikke vikingskip!), og reis til en ukolonisert planet eller asteroide og etabler ditt eget utopia!

#Teknologi #Stemme #Vikinger #Mner #Astroider #Planeter #Kolonisering #Romskip #Vikingskip #Utopia

CASTLES IN THE SAND
Licensed from: Catmando / yayimages.com

 

Digitale frerkort n, Big Brother i morgen?

UK Driving Licence
Licensed from: littlebloke / yayimages.com

Finland innfrer digitalt frerkort, dvs. en APP p mobilen som skal erstatte det fysiske frerkortet, og Sverige og muligens Norge vurderer flge etter. Dette m jo bli en gradvis innfring, bde de digitale og de gamle fysiske frerkortene m leve side om side en periode, ihvertfall til de som ikke har smarttelefoner har gtt i graven eller er blitt fratatt frerkortet.

Ser noen problemer med dette, men antar at manglende nettilgang ikke blir et problem. M anta at ndvendig informasjon om eieren av frerkoret ligger lokalt p mobilen. Mer problematisk kan det vre om du blir stoppet av politiet, og det viser seg at du har glemt igjen mobilen, eller den er tom for strm, hva gjr politiet da? Hvis de da sjekker deg opp mot et sentralt register (gitt at det er nettilgang der du er stoppet) s kan man jo sprre seg om behovet for at en sjfr skal ha et frerkort med seg, enten som en APP eller som et fysisk kort? Politiet kan jo bare g hakket videre teknologisk slik som i Kina, og begynne med AR (augmented reality/utvidet virkelighet) briller som automatisk identifiserer freren gjennom ansiktsgjenkjenning? Det finnes jo allerede en bildedatabase over alle som har tatt frerkortet, s her skal det vel ikke store jobben til fr politiet kan ha dette p plass? I tillegg kan man jo gjre det samme mot bilenes nummerskilt, slik at man raskt fr opp info om hvem som eier bilen, om EU kontrollen er gjennomfrt og om bilen har forsikring og om det er betalt veiavgift? Fr alle politifolkene i landet slik teknologi burde det raskt bli ryddig i den norske bilparken!

Gr man videre kan man ogs f info om bilen ofte er feilparkert eller om den ofte bryter fartsgrensene, eller om den nettopp har vrt i Sverige. Drar man strikken enda lengre kan man koble denne informasjonen sammen med kontoutskriften til sjfren (via det digitale frekortet), for se om han handlet noe spennende da han var i Sverige! Utrolig hva man kan f til med moderne teknologi og litt krysskobling av offentlige og private dataregister! Men det sprst vi virkelig nsker slike lsninger her i Norge, og det er (heldigvis) noe tvilsomt om datatilsynet vil godkjenne slike krysskoblede lsninger. Men dette er 100 % teknisk mulig f til med dagens teknologi!

Gr vil tilbake til utgangspunktet, en APP lsningen som frerkort, s kan man se for seg en del interessant ny funksjonalitet knyttet til det ha et digitalt frerkort som en APP p en smarttelefon, nr bilene vre ogs inneholder datamaskiner som kan snakke med APPen, og offentlige myndigheter kan kommunisere bde med APPen og datamaskinen i bilen. Lister opp noen eksempler p mulig bruk og missbruk av slik kobling:

  • Man kan f i varsel i APPen om at bilen man kjrer snart trenger EU kontroll.
  • Man kan programmere datamaskinen i bilen til bare starte bilen hvis den kan snakke med en smarttelefon med en frekort APP som befinner seg i bilen, f.eks. via en bluetooth eller en NFC lsning.
  • Man kan programmerer datamaskinen i bilen til bare starte hvis en forhndsdefinert person, identifisert gjennom frerkort APPen, er den som prver starte bilen.
  • Datamaskinen kan nekte starte hvis bilen ikke har forsikring eller hvis veiavgift ikke er betalt, eller hvis EU kontroll ikke er gjennomfrt. (Dette trenger man strengt tatt ikke en frerkort APP for implementerer, det holder at datamaskinen i bilen snakker med offentlige myndigheter, men kommunikasjonen kan ogs g gjennom frerkort APPen.)
  • Hvis en sjfr har for mange prikker p sitt digitale frerkort vil ikke bilen starte, og hvis en bilist pdrar seg nye prikker i lpet av en kjretur kan disse oppdateres mot det digitale frerkortet i sanntid, og medfre at bilen stopper.

Det er sikkert masse mer funksjonalitet man kan se for seg som kan lages med basis i et digitalt frerkort p en smarttelefon, siden dette elektronisk og entydig vil identifiserer sjfren i en bil, nr man ogs har muligheten for sanntids kommunikasjon via Internett med bde bilen, offentlige myndigheter og private aktrer. Problemstillingen er hva slags samfunn vi endre opp med om vi lar slike teknologiske muligheter utvikle seg uten moralske skrupler og offentlig debatt? Trolig ikke er samfunn vi nsker leve i. Det er derfor viktig at vi har sterke organisasjoner og personer som str opp og stiller sprsml til hvordan teknologien skal f mulighet til forandre samfunnet vrt.

#Teknologi #AR #Digitaltfrerkort #Digitalisering #BigBrother #Frerkort #Storebror

big brother
Licensed from: RedDaxLuma / yayimages.com


 

Like knapp i Brnnysund registeret?

likes
Licensed from: CrailsheimStudio / yayimages.com
Skal du ut reise i dagens samfunn s sjekker du Tripadvisor fr du booker hotell, og skal du ut spise i en fremmed by kan du gjre det samme. Handler du noe p Amazon kan du se anmeldelsene fra de som har kjpt varen fr, og dette kan du ogs gjre hos en rekke andre nettbutikker. Handler du p Ebay s kan du sjekke om selgerens tidligere kunder er fornyd med selger, og dette kan du ogs gjre p Finn. Som forbruker er dette veldig positivt, du kan verifisere kvaliteten av varer og tjenester fr du handler, og ikke minst pliteligheten til selger. Det er selvflgelig noen problemer, som at noen fr lagt inn falske positive anmeldelser om seg selv, samt at noen legger inn falske drlige anmeldelser om andre. Men, i Internett sin spede begynnelse s ble vi (jeg?) forespeilet at dette skulle gjelde hele samfunnet! Internett skulle gi oss funksjonalitet for en global referanse tjeneste, der alle i hele verden (bedrifter og privatpersoner) som selger varer og/eller tjeneste skulle finnes, og der alle kundene deres ville legge igjen sine anmeldelser av de tjenestene eller de varene de kjper av dem.

Problemet mitt er at vi, n over 20 r etter at vi fikk Internett, ikke er i ml med dette! Som jeg sa i innledningen av dette blogginnlegget s finnes det en del slik funksjonalitet, men den er fragmentert, ligger integrert inne i tjenestetilbydernes lsninger, og har ikke global dekning. I tillegg er det mange bransjer der det ikke finnes noen god slik funksjonalitet i det hele tatt, for eksempel innen hndverksbransjen. Dette er et problem, men hva br gjres for bedre situasjonen? Jeg tror ikke at vi kan f en global felles funksjonalitet for dette, i hvert fall ikke fr vi fr et globalt og totalitrt verdensregime, men p et nasjonalt niv er det mulig ta grep n!

Mitt forslag er at regjeringen griper inn her og srge for at slik funksjonalitet kommer p plass! Og vi har allerede et sted hvor dette kan implementeres! Alle som driver forretninger i Norge i dag skal allerede vre registrert i Brnnysund registeret. Dette betyr at funksjonalitet for kunne gi feedback om og anmeldelser av norske bedrifter m.m. relativt enkelt kan implementeres der! Hvis man i tillegg krever plogging med BankID for legge inn en anmeldelse av en bedrift, og fr p plass lovverk som medfrer bter for dem som legger inn falske anmeldelser, burde vi f en helt brukbar nasjonal lsning for anmeldelser av bedrifter som opererer i Norge!  Og dermed blir hverdagen til de norske forbrukerne desto enklere, og kvaliteten p varer og tjenester som selges i Norge burde ogs bli bedre!

Kom igjen Erna!

#Teknologi #Erna #Likes #Brnnysund #Tripadvisor #Anmeldelser #Feedback

Bilen din planlegger drepe deg!

Man drink driving crashing car into lamp post
Licensed from: patrimonio / yayimages.com

Det er helt sant! Bilen din planlegger faktisk drepe deg, hvis den rette situasjonen oppstr. Riktignok ikke dagens biler (vel, muligens Teslaen din eller andre kvasi selvkjrende biler), men fremtidens biler planlegger drepe deg! 

Dette gjelder riktignok selvkjrende biler, og ikke de gamle gode analoge bilene. Problemstillinger er at fr eller siden vil en selvkjrende bil komme opp i en situasjon der noen m bli drept, eller i det minste kraftig skadet, fordi den kunstige intelligensen (AI) som kontrollerer og styrer den selvkjrende bilen ikke kan se hvordan den kan manvrere slik at ingen blir skadet. Her er et eksempel: Du kjrer i din nye selvkjrende bil p en smal vestlandsvei. P den ene siden av veien har du en bratt fjellvegg, og p den andre siden av veien et 100 meters stup rett i fjorden. Plutselig kommer bilen rundt en sving der det str en person midt i veien. Den kunstige intelligensen kalkulerer at den ikke kan stoppe bilen i tide eller svinge unna, og den har da 2 muligheter:

  1. Den kunstige intelligens kan prve stoppe bilen, men kalkulasjonene sier at bilen uansett vil treffe personen med s stor kraft at personen vil d.
  2. Den kunstige intelligensen kan svinge av veien slik at personen ikke blir truffet, men da vil bilen havne i fjorden, og sjfren og ev. passasjerer vil d.

S hva vil den kunstige intelligensen gjre? Det er hvordan den kunstige intelligensen har blitt programmert som vil bestemme dette:

  • Hvis den kunstige intelligens har blitt programmert til alltid beskytte passasjerene i bilen s vil den kjre p personen som str i veien.
  • Hvis den er programmert til unng skade fotgjengere og andre trafikanter vil den kjre i fjorden.
  • Hvis den er programmert til skade frrest mulig personer vil antall passasjerer i bilen bestemme utfallet av situasjonen.
  • Hvis den er programmert til ta spesielt hensyn til barn vil dette pvirke situasjonen.
  • Hvis den er blitt programmert til reagere utfra samfunnskonomiske hensyn vil den velge den handlingen som er billigst for samfunnet totalt. (Denne kan bli morsom, det er nemlig mye billigere begrave en dd person en behandle en skadet person p et sykehus....)
  • Hvis den er blitt programmet til beskytte seg selv vil handlingen reflektere dette.
  • Ellers kan det vre kombinasjoner av alle disse mulighetene.

Som vi ser her s er det programvaren til den kunstige intelligensen som avgjr hva som vil skje. Og hvis programmererne som utvikler den kunstige intelligensen ikke har en felles spesifikasjon de jobber utfra, eller hvis de har ftt hver sin spesifikasjon fra sine ledere, s vil de forskjellige bilmerkene oppfre seg forskjellig i tilnrmet samme situasjon. Dette kan gi rare situasjoner, der luksusbiler blir programmert til beskytte passasjerene i bilen, mens andre merker velger andre lsninger. Det kan jo ogs bli rettsaker at dette, der de etterlatte etter trafikkulykker saksker leverandren av den kunstige intelligensen. Hvem vil ha det juridiske ansvaret for oppfrselen til en kunstig intelligens? Det vi trolig trenger er en felles konsensus for hvordan en kunstig intelligens skal prioritere i en ulykkessituasjon. Hvis en internasjonal etisk kommisjon kan bli enige om en slik prioritering som kan beskrives i en spesifikasjon til de som programmerer kunstige intelligens, s vil alle bilene fra alle bilforhandlere (forhpentligvis) oppfre seg likt og mest mulig etisk korrekt i slike situasjoner, og vi vil slippe usikkerheten rundt hva en kunstig intelligens vil gjre i slike situasjoner, og dermed ogs unng en masse problemer i etterkant. Men noe testing m vi trolig ha for verifisere at dette er p plass og fungerer som forutsatt i alle selvkjrende biler. Noe for NCAP i fremtiden?

#Autonomebiler #Selvkjrendebiler #Drepe #Teknologi #Biler #AI #Kunstigintelligens #Teknologi

Man cries car accident
Licensed from: studiostoks / yayimages.com

Kolonisering av andre solsystemer

space. Vector illustration for your design. Beautiful, fantastic and magical.
Licensed from: GLAZKOVA / yayimages.com

snakke om kolonisering av andre solsystemer er muligens noe ambisist, nr vi ikke engang har klart kolonisere  planeter eller mner/asteroider i vrt eget solsystem. Men det er det jeg vil snakke om! Men ikke akkurat om koloniseringen, mer om problemet med komme til andre solsystemer slik at de faktisk kan blir kolonisert. Det gjres jo utrolig mye spennende arbeid med  identifisere exoplaneter, dvs. planeter som gr i bane rundt andre stjerne enn vr egen sol, s fr eller side m vi anta at man vil klarer identifisere planeter som virker ideelle for kolonisering. Dvs. de er i "goldilock" sonen rundt sin stjerne (ikke for varm, ikke for kald), de har flytende vann og en atmosfre med oksygen. (Forhpentligvis er de heller ikke bebodd fra fr!) Og nr jeg skal snakke om komme seg til disse stjernene med de interessante planetene, s skal vi utelukke fiffige science fiction lsninger som FTL romskip (FTL=Faster Than Light=Raskere enn lyset), hyperspace, portaler og ormehull (wormholes). (Merk ogs at bussard ramjets, hvor man s for seg at man kunne plukke opp drivstoffet p veien, heller ikke ser ut til vre mulig.) Hvordan skal vi komme oss til en stjerne som er fryktelig langt borte nr reisen m foreg p "gamlemten"? Her er noen mulige alternativer:

  1. Suspended animation: Kolonistene "ligger p is", d.v.s de er frosset ned eller ligger i stasis, slik at de ikke eldes p turen. Slik kan man bygge et interstellar koloniromskip og fylle det med alt (man tror) kolonistene vil trenge, samt dypfryste kolonister. Nr romskipet kommer frem til den aktuelle planeten tines kolonistene opp og koloniseringen kan begynne.
  2. Generasjonsskip: Man bygger et romskip s stort at det rommer et helt lite samfunn, slik at det hele tiden produseres nye kolonister etter hvert som de eldste dr. Reisen kan da ta mange generasjoner uten at dette blir et problem.

Dette er metoder som burde fungere, men det er en del problemer. Hovedproblemet er at jo mer masse du skal sende avgrde jo dyrere blir det f koloniromskipet opp i en anstendig prosent av lyshastigheten, noe som gjr at tunge romskip vil reise saktere enn lette romskip. Og begge disse 2 alternativene vil gi tunge romskip, noe som vil medfre lave hastigheter og lang reisetid. I tillegg har vi forelpig ikke lrt fryse ned mennesker slik at de kan tines opp igjen, og det er en del psykologiske sprsml knyttet til om mennesker som har levd i et romskip i generasjoner vil kunne klare  forlate romskipet for leve p en planet. Ideelt br koloniromskipet vre s lite og lett som mulig for at det skal bli billigst mulig f det til g fort! Det enkleste her br vre flgende:

  • Vi sender roboter avgrde! N robotene kommer frem s lander de p planeten og bygger alt som trengs for kolonisere utfra lokale ressurser, inklusive menneskene! (Se Von Neumann probe.)

Ok, s har vi ikke teknologien til dette heller, men dette m vre den mest effektive metoden for kolonisere planeter rundt andre stjerner. Og vi trenger egentlig ikke vente p nanoroboter slik at menneskene kan bygges fra bunnen av atom for atom, nei vi kan sende befruktede menneske egg med roboten, s kan roboten bygge alt som trenges for at eggene skal klekkes og oppdras til bli homo sapiens.

Hvis vi kommer oss opp p et teknologisk niv som gjr dette mulig s m dette vre den mest effektive metoden for kolonisere hele galaksen. Sprsmlet blir da hvorfor ingen har gjort dette allerede? Hvis det finnes intelligente aliens der ute s burde de allerede ha gjort dette, siden vrt solsystem er relativt nytt med tanke p alderen til universet.  Her kommer vi til Fermi's paradox, hvor er aliene? De burde vrt her hvis de finnes!

a spiral galaxy in the universe
Licensed from: njaj / yayimages.com

#Teknologi #Romfart #Kolonisering #Fermi #Vonneumann #Aliens
 

Kontaktls betaling

credit card payment
Licensed from: muuraa / yayimages.com

Kontaktls betaling kommer n, men hvis du tror at dette bare gjelder trdlse betalingskort og betaling med mobiltelefoner tenker du ikke bredt nok.

Teknologiene involvert i kontaktls betaling er NFC, eller Near Field Communication (nrhetskommunikasjon) som forkortelsen str for, ev. ogs nrhetskort  ("Proximity card") og RFID, og har vrt i bruk ganske lenge, jeg husker mitt frte mtet med dette i vren 1991, som et kontaktlst adgangskort, da jeg hadde en prosjektoppgave hos IBM i Bergen. Dette kortet var noe tykkere enn dagens adgangskort, men fungerte fint!

Uansett hvilken teknologi som brukes s er det underliggende prinsippet at informasjon kan utveksles trdlst over en avstand p 2 til 4 centimeter mellom et kort og en terminal. Vi har hatt dette ganske lenge med adgangskort og i diverse billettsystemer, og n er det ogs kommet for betalingskort, og teknologien er ogs tatt i bruk i mobiltelefoner for kunne implementere trdlse betalinger m.m. der. Men n begynner man lsrive seg fra at betaling via slike teknologier m skje gjennom mobilen eller vanlige kort. N begynner vi se wearables som inkluderer betalingslsninger basert p NFC teknologi! Dette kan bli meget spennende!

Tar opp 2 eksempler her:

  1. FitBit Pay: FitBit lanserte i 2017 muligheten til knyttet FitBit klokka til et Mastercard, og dermed kunne betale trdlst ved trykke p en knapp og s holde klokka bort til betalingsterminalen.
  2. Halo Payment Ring: Dette en vanntett og ganske fancy ring som inneholder en betalingslsning via et kredittkort som er knyttet opp mot ringen. Trenger ikke lades, og du fist bumps  (bokser?) betalingsterminalen for betale for varene dine. Siden denne er vanntett er den ideell for f.eks. bading, vannparker og andre steder der du ikke kan ha med mobil eller lommebok. (Ringen er dessverre ikke tilgjengelig i Norge.)

Halo ringen er en veldig spennende lsning, og bedre enn BitFit, da den ikke trenger lades, og den kan brukes i situasjoner der dagens vanlige betalingslsninger fungerer drlig. Eneste problem er at ringen er rimelig dyr (rundt 70 pund) og ikke er tilgjengelig i Norge. Jeg antar at det kommer mange nye og innovative betalingslsninger som dette etter hvert. Trolig fr vi ogs betalingslsninger som baserer seg p biometri snart, dvs. at f.eks. fingeravtrykk brukes som eneste trigger til godkjenne en betaling. N er ikke fingeravtrykk kontaktlst, men antar at lsninger som bruker iris skanning og ansiktsgjenkjenning, som vil vre kontaktlse lsninger, ogs kommer p markedet. Amazon har faktisk gtt noe lengre, og har introdusert en butikk (Amazon Go) der bde hvem du er og hva du kjper identifiseres ved bildegjenkjenning og AI, slik at du kan g rett inn i butikken og ta det du skal ha og g ut igjen. Betaling hndteres via en APP der du m ha registrert deg. Tenker man kombinasjoner med utvider virkelighet (AR) og muligens tankestyring kan vi ogs se for oss mange nye muligheter innen shopping. Bruker du AR briller kan du f opp prisen og annen relevant informasjon om varen du ser p, og trolig vil du etter hvert kunne indikere at du kjper varen via tankestyring. Men trolig klarer vi ikke i dag forutse hvordan fremtidens betalingslsninger vil fungere, trolig vil innovativ bruk av gammel og ny teknologi lse dette p helt uventede mter! (Har lest mange science fiction bker der man betaler med sjekk mange hundre r inn i fremtiden!)

Innovation
Licensed from: rnl / yayimages.com

#Teknologi #Betaling #Halo #FitBit #AmazonGo #NFC #Nrhetskort #Nrhetskommunikasjon

Tar roboter og AI jobbene vre?

Artificial Intelligence
Licensed from: kentoh / yayimages.com

Kunstig intelligens (AI) og roboter blir stadig videreutviklet og tar over flere og flere jobber. Hva blir konsekvensen av dette? Hva skjer hvis en virkelig stor mengde jobber over et kort tidsrom blir tatt over av AI'er slik at vi fr en stor mengde arbeidslse mennesker?

Innen transportsektoren kan dette faktisk skje. Hvis velfungerende (og godkjente) selvkjrende biler (og lastebiler/busser) raskt skulle komme p markedet og presse ut mennesker som sjfrer kan dette bli konsekvensen. I deler av USA kan mellom 10 og 15 % av de mannlige arbeiderne miste jobben hvis dette skulle skje. Dette kan bli mange millioner personer nasjonalt i USA!

Hvis man plutselig fr en s stor kning i antall arbeidsledige, der de fleste trolig vil ha lav utdannelse og problemer med f nye jobber, s m dette f konsekvenser. Trolig fr man en kraftig kning i sosial uro, noe som kan resultere i:

  1. Politiske omveltninger: det kan komme politikere p banen som vil innfre lover som strammer inn og muligens forbyr bruken av selvkjrende biler, slik at folk vil beholde jobbene sine.
  2. Det kan oppst grupper som kjemper mot innfringen av AI og roboter, og angriper de som lager og bruker selvkjrende biler. Noen av disse gruppene kan ende opp med vre voldelige.
  3. Utslag av Luddisme, der man fr et sterk motstand i samfunnet mot visse typer av hyteknologi som igjen kan medfre politiske omveltninger og endringer i lovverket (se punkt 1).

Nr er det muligens ikke et s veldig sannsynlig at dette vil skje innen akkurat transportsektoren, men en gradvis innfring av AI og robot teknologi i de fleste sektorer i et land kan skape en lignende situasjon der det totale antall arbeidslse stiger kraftig, og da kan vi oppleve at en slik situasjon oppstr. Dette betyr at bde myndigheter og bedriftsleder m vre klar over denne risikoen, og lage planer for hva man skal gjre for skaffe nye jobber til de som mister jobbene sine til AI og roboter. Noen har tatt frem borgerlnn som en mulighet her, men jeg er usikker p hva som vil skje med samfunnet hvis en stor prosentdel av befolkningen skal f seg et meningsfylt liv uten ha en jobb som strukturer hverdagen.

#Teknologi #AI #Kunstigintelligens #Roboter #Borgerlnn

Tror du kryptovalutaene er kryptert?

bitcoin and new year
Licensed from: diy13 / yayimages.com

Tror du kryptovalutaene (f.eks. BitCoin) kalles kryptovalutaer fordi de er krypterte og at alle transaksjoner i valutaen derfor er hemmelige? Da tar du feil! All kommunikasjon mellom nodene i et kryptovaluta nettverk skjer ukryptert over Internett. Dette betyr at teknisk sett kan alle se hva som skjer i en kryptovaluta, gitt at du har det riktige tekniske utstyret til hente ut informasjonen.

Grunnen til at valutaer basert p blockchain teknologien kaller kryptovalutaer skyldes den kryptologiske hash funksjonen som brukes for knyttet blokkene i en blockchain sammen. I den originale kryptovalutaen BitCoin er dette den kryptologiske hash funksjonen SHA-256.

Det er en rekke slike kryptologiske hash funksjoner som brukes av de forskjellige kryptovalutaene, men SHA-256 ser ut til vre den mest populre.

(I tillegger er hvem som eier kryptovaluta i en blockchain kryptert ved bruk av "public key" krypteringsteknologi. Men dette er bare for garantere at bare eieren av valutaen fr tilgang til den, selv om dette ogs skjuler hvem eieren er.)

#BitCoin #Cryptovaluta #Cryptocurrency #Kryptovaluta #Blockchain #Teknologi

Cryptovaluta/BitCoin: Fremtidens programvareplattform?

Cryptocurrencies
Licensed from: kentoh / yayimages.com


 

I forrige bloggpost snakket jeg om BitCoin og den underliggende teknologien (blockchain), samt Cryptokitties, et spill der du driver avl av digitale (virtuelle?) katter, og kan kjpe og selge kattene. Cryptokitties er blitt rimelig populrt siden spillet ble lansert. Vi kan anta at det er den store medieoppmerksomheten knyttet til BitCoin spesielt, og kryptovalutaer generelt, som har gitt Cryptokitties en bra start, samt inntrykket av at du kan tjene store penger p selge kattene du avler frem.

Men der som er mer interessant enn selve spillet er hvordan spillet er laget! Som jeg sa i bloggposten om BitCoin s er lsningen implementert p plattformen til kryptovaluten Ethereum som smart contracts, og all handel med kattene skjer i Ether som er valutaen til Ethereum. Dette er spesielt interessant av 2 grunner:

  1. Cryptokitties viser en offentlig implementasjon av en lsning der blockchain teknologien bak Bitcoin er brukt til noe annet enn en kryptovaluta. Det har vrt mye snakk om bruke blockchain teknologien til annet enn valuta, men dette er den frste offentlige lsningen jeg har sett.
  2. Cryptokitties er ikke laget ved implementere en ny blockchain plattform, men er laget inne i en eksisterende blockchain plattform som egentlig er laget for hndtere kryptovaluta. Dette viser hvordan smart contracts kan brukes til lage lsninger som nok er veldig fjernt fra hva man s for seg nr man frst kom p ideen om smart contracts.

Punkt 2 er det mest spennende punktet, fordi vi ser konturene av at blockchain lsningene laget for kryptovaluta kan bli en programvareplattform for veldig mange andre lsninger! Riktignok er ikke dagens kryptovaluta helt klar for dette (f.eks. fikk Ethereum kapasitetsproblemer da Cryptokitties ble lansert), men dette er trolig barnesykdommer som vi blir kvitt etter hvert. Mulig vi fr se en global, robust og skalerbar kryptovaluta komme p markedet om noen r som en arvtaker til bde BitCoin, Ethereum og resten av dagens kryptovalutaer? En kryptovaluta som har en s sofistikert sttte for smart contracts at veldig mange andre lsninger blir implementert som smart contracts inne i denne nye kryptovaluten, fremfor bli utviklet fra bunnen av som selvstendige lsninger? 

#Teknologi #BitCoin #Cryptocurrency #Cryptovaluta #Kryptovaluta #Blockchain #Cryptokitties #Dataspill #SmartContracts #Plattform

BitCoin, Kryptovaluta og Blockchain

Bitcoin
Licensed from: kentoh / yayimages.com

Fryktelig mye mediaomtale om BitCoin om dagen, Dagens Nringsliv har for eksempel 15 sider om BitCoin i sin lrdagsutgaven 16. desember 2017. rsaken er at BitCoin har hatt en ganske utrolig utvikling de siste rene. Verdien p en BitCoin har steget med 1.700 % til n i 2017, noe som betyr at hadde du kjpt BitCoin for 1.000 kroner 1. januar 2017, s hadde du hatt en papirgevinst p 17.000 kroner. (Til sammenligning har beste bank p Finansportalen en sparerente p 2,55 %, noe ville gitt en gevinst p 25,5 kroner, en ganske signifikat forskjell. Men det er skyhy risiko for tap i BitCoin, og null risiko for tap i banken.) Men hadde du blitt med tidligere kunne du hatt en enorm gevinst, f.eks. ble det kjpt 2 pizzaer for 10.000 BitCoin i 2010, med dagens BitCoin kurs p 162.922,39 kr for en BitCoin (17.12.2017) hadde disse 2 pizzaene koster 1,6 milliarder kroner! Det er denne eventyrlige utviklingen som gjr at s mange n er interessert i BitCoin og nsker kjpe BitCoin. De som kjper hper at utviklingen skal fortsette, noen pstr at en BitCoin vil bli verd 1 million US dollar om 5 til 10 r, andre mener dette er en boble som vil sprekke, og advarer om at verdien til BitCoin vil falle drastisk, og investorene tape penger.

Uansett om verdien av BitCoin vil klatre videre mot nye hyder eller kollapse, s er BitCoin veldig spennende! BitCoin er nemlig den frste valutaen som er lager for :

  • Gi rask overfrsel av penger (betaling) globalt.
  • Fungere uten en sentral eier som kontrollerer valutaen og som kan endre valutaen ved ke/minke pengemengden og justere rentene. (For normale valutaer snakker vi her om de nasjonale sentralbankene, ala Norges Bank.)
  • Gjre det mulig gjennomfre transaksjoner uten at man m ha en tredje part som kan tvinge gjennom at en transaksjon faktisk blir gjennomfrt. (Vi snakker her om politi og rettsvesen.)
  • Vre sikker. Det skal vre umulig urettmessig endre hvor mange BitCoin en person eier. (For "normale" valutaer kan banken din rent teoretisk g inn i databasen der kontoen din ligger og endre hvor mye penger du har p konto, eller slette alle pengene dine.)

Her er hvordan BitCoin gjr dette:

  • En kryptovaluta som BitCoin er heldigital, og nr den blir laget s definerer man hvor mye av valutaen som skal kunne finnes i valutaens levetid. Dette kan ikke endres.
  • BitCoin opererer p Internett, og er derfor per definisjon global.
  • BitCoin transaksjoner er raske, da de utfres internt i en felles (om enn distribuert) digital lsning. Det er derfor ikke behov for involvere en eller flere forsinkende tredjeparter for f gjennomfrt en transaksjon mellom 2 BitCoin aktrer, selv om disse aktrene er i 2 forskjellige land. (Dette er som regel ndvendig i dag for f gjennomfrt en betalings i "normal" valuta p tvers av landegrenser. )
  • En kryptovaluta bestr av en lenke av blokker, der dataene som definerer valutaen og alle transaksjonene som er gjort i valutaen er lagret. Blokkene bestr av en eller flere transaksjoner i valutaen, og disse blokkene lenkes sammen i en kjede i kronologisk rekkeflge, derav navnet blockchain.
  • Kryptovaluten er distribuert, dvs. det finnes et nettverk av aktrer, kalt noder (cirka 5,000 for BitCoin), som alle har sin kopi av blockchain lenken til valutaen, og disse passer kollektivt p at det ikke gjres ulovlige endringer i lenken.
  • Siden blockchain lenken er distribuert til alle nodene i kryptovalutaen sitt nettverk, s er informasjonen om transaksjonene i kryptovalutaen offentlige, men hvem som har utfrt transaksjonene er skjult gjennom bruk av pulic key krypteringsteknologi.
  • Nettverket av noder konkurrerer om legge en ny transaksjon (blokk) til kjeden av transaksjoner. Den som vinner fr betalt et gebyr av den som har initiert transaksjonen. (Det er dette som er Bicoin mining i Bitcoin kryptovalutaen, og det er slik de som driver med Bitcoin mining tjener penger.)
  • Konkurransen om legge til en ny transaksjon i kjeden av transaksjoner gr p tid, slik at den som er raskest vinner. For vinne m man lse en kompleks beregningsoppgave som tar relativt lang tid. Beregningen inkluderer informasjon om den nye blokken og om forrige blokk i lenken, og gir et resultat som legges ved blokken nr den legges inn bakerst i lenken av transaksjoner.
  • Nr en node vinner konkurransen om f legge den nye transaksjonen til blockchain lenken distribuerer den oppdaterte kjeden ut til de andre nodene, slik at hele nettverket av noder hele tiden har en oppdatert versjon av kjeden. Oppdager de andre nodene avvik i den distribuerte kjeden avvises den.
  • Grunnlaget for at det skal vre umulig manipulere en kryptovaluta ligger i at hver blokk inneholder resultatet fra en tung matematisk beregning som er basert p innholdet i blokken og innholdet i forrige blokk (Hashing). Dette betyr at for endre en blokk s m du etter endringen lse beregningsoppgaven p nytt for den aktuelle blokken, og alle blokker som ligger kronologisk etter denne endrede blokken i lenken. Forutsetningen er at det gjre beregningen p nytt for alle disse blokkene vil ta s lang tid at du aldri blir ferdig, fordi det stadig kommer nye blokker inn i lenken fordi nye transaksjoner gjennomfres og legges inn i kjeden av de andre nodene i nettverket. For at dette skal fungere m antallet nye transaksjoner og noder vre stort nok.
  • I tillegg til inneholde transaksjoner kan en blokk ogs inneholde noe som kalles smarte avtaler (smart contracts). Dette er avtaler som implementeres i programvare i en blokk i blockchain lenken. I det yeblikket en slik avtale legges inn i skal den vre umulig endre, og det er da programvaren i avtalen som avgjr hva avtalen gjelder og hva som skjer i fremtiden. Mange betrakter dette som bedre enn dagens lsninger, fordi man ikke lengre vil vre avhengig av en tredjepart, f.eks. advokater, domstoler og politi, for srge for at en kontakt blir overholdt, siden ingen av partene som er del i en slik kontakt kan endre den, og ev. penger bare blir frigitt nr programvaren som er kontakten beslutter at avtalte betingelser er oppfylt. (Et problem man ikke har tenkt nok p nr man har inngtt slike kontrakter er programmeringsfeil i programvaren til kontakten, noe som har skapt noen problemer.)

Noe som er verd merke seg nr det gjelder kryptovalutaer som BitCoin er at saldoen din, dvs. hvor mange BitCoin du eier ikke ligger i blockchain lenken. Blockchain lenken inneholder bare transaksjoner! Dette betyr at for finnet ut hva saldoen din er m man g gjennom alle transaksjoner i hele blockchain lenken, og summen av dine inngende og utgende transaksjoner gir deg da saldoen din. (Saldoen vil alltid vre 0 eller positiv, det er ikke mulig ende opp med overtrekk i en kryptovaluta.) Det ville jo vre noe tungvint skulle g gjennom hele blockchain lenken hver gang man trenger vite BitCoin saldoen sin. Derfor finnes det firmaer som tilbyr "Bitcoin Wallets" lsninger. Dette er nesten som en nettbank for BitCoin, der du fr se saldoen din og kan kjpe og selge BitCoin, og overfre BitCoins til andre Bitcoin aktrer (betaling).

S selv om BitCoin kanskje ikke overlever, s har BitCoin introdusert ny teknologi og nye mter implementere og hndtere valutaer p. Dette har resultert i at en mengde nye kryptovalutaer er blitt lansert, og det er mange som snakker om bruke den underliggende teknologien (blockchain) p nye omrder. Det mest spennende akkurat n er muligens at det er etablert en lsning for digitale kjledyr (CryptoKitties) gjennom bruk av smart contracts p plattformen til kryptovalutaen Ethereum. Lsningen lar deg drive avl av disse digitale kattedyrene, og selge/kjpe dem via transaksjoner i Ether, som er valutaen til Ethereum. Denne lsningen har virkelig tatt av, sjeldne digitale katter er solgt for over 100.000 US dollar! (En normal digital katt koster ca. 50 norske kroner.) Dette viser at den nye blockchain teknologien introdusert av Bitcoin har uante utnyttelsesomrder!

Young technology
Licensed from: silent47 / yayimages.com


#BitCoin #Cryptovaluta #Cryptocurrency #Kryptovaluta #Ether #Ethereum #Cryptokitties #Blockchain #Teknologi

Hacking, en av ntidens strste trusler!

Computer Hacking Shows Crime Threat And Vulnerable
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com

Hacking av datamaskiner er et tema som vi hrer om i nyhetene til stadighet. Og det vil vi fortsette gjre. Ingen som jobber med IT sikkerhet tror at vi noensinne vil klare kvitte oss med problemet, vi har, og vil trolig alltid ha, et vpenkapplp mellom hackere og de som jobber med IT sikkerhet. Hackerne jobber med  finne nye mter for kunne ta kontroll over datamaskiner slik at de kan stjele penger eller informasjon som kan selges eller brukes til utpressing av dataeieren. De som jobber med IT sikkerhet utvikler lsninger for gjre hacking vanskeligere, og med tette sikkerhetshull som hackere har oppdaget og utnytter. Det er verd merke seg at sikkerhetshull som regel oppstr fordi vi lever med programvare som ikke er utviklet med tanke p IT sikkerhet. Dette gjelder bde operativsystemene vre, og programvaren som vi bruker og som kjrer p toppen av operativsystemet. rsaken til dette er at de som lager operativsystemer og programvare har for drlig kompetanse nr det gjelder IT sikkerhet, og i hovedsak tenker p f nye programmer ut i markedet raskt slik at de kan tjene penger, og derfor ikke prioriterer IT sikkerhet.

Mulig du har hrt utsagnet: Ingen datamaskiner er trygge, alle kan hackes. Dette er trolig 100 % korrekt, men hvis du ikke sitter p forretningshemmeligheter eller annen mer eller mindre hemmelig informasjon som lett kan selges for virkelige store summer, er det lite trolig at noen hackere vil jobbe spesielt hardt for hacke akkurat din datamaskin. Hackere er nemlig ikke mer interessert i hardt arbeid enn deg og meg. De vil velge hacking metoder som gir en bra inntekt for minst mulig arbeid. Og det bryte seg inn i de datamaskinene som inneholder virkelig verdifull informasjon er vanskelig fordi de som regel er godt beskyttet mot angrep, og du m vre en dyktig hacker som er villig til jobbe lenge og hardt for klare hacke disse datamaskinene. De aller fleste hackerne vil derfor g etter de lette mlene, der du kan tjene greit med penger uten mtte slite for mye. For yeblikket er dette de 3 hovedmetodene disse hackerne bruker:

  1. Randsomware/Utpressingsprogram.
  2. Nettbank svindel.
  3. Direktrsvindel/CEO svindel.

Her flger en rask beskrivelse av disse 3 hacker metodene:

Randsomware: Dette er en metode der hackeren skaffer seg tilgang til datamaskinen din, og krypterer alle filene p datamaskinen, slik at datamaskinen din blir ubrukelig, og ev. viktige dokumenter du har lagret p datamaskinen blir kryptert og uleselige. Hackeren krever da lsepenger for gi deg passordet/krypteringsnkkelen som lar deg dekryptere filene dine. Se mer om dette i dette blogginnlegget.

Nettbank svindel: Det er i nettbanken du har pengene dine, og fr hackerne kontroll over nettbanken din s kan hackerne sende pengene dine til konti som hackerne kontrollerer. Tidligere jobbet hackerne med man in the middle angrep mot nettbankene, dvs. man la seg mellom datamaskinen til bankkunden og nettbanken, og prvde stjele bankkundens penger, enten ved lure inn ekstra transaksjoner, eller ved justerte kundenes transaksjoner (bytte mottakerkontonr, ke belpene), nr bankkunden betaler sine regninger i nettbanken. N har hackerne gtt vekk fra dette fordi de oppdaget at det er enklere lure deg til gi fra deg BankID koder via falske nettsteder (f.eks. falsk plogging til nettbanken e.l.). Fr de tak i kodene logger de seg direkte inn i nettbanken din og overfrer pengene dine til konti de kontrollerer.

Direktrsvindel: Dette svindelmetoden gr ut p lure en ansatt i et firma (en ansatt som er autorisert til betale firmaets regninger), til overfre penger til hackerne. Dette gjres ved at hackerne utgir seg for vre administrerende direktr e.l. i det aktuelle firmaet, og kontakter en ansatt i firmaet som er autorisert til betale regninger, via e-post, der svindlerne sier at det m utfres en hastebetaling til en konto hackerne kontrollerer, men dette m vre hemmelig fordi det gjelder en hemmelig avtale, og dessverre er ikke direktren tilgjengelig for verifikasjon, fordi han m lpe ombord i et fly.

Fellesnevneren for alle disse hacking metodene er at de baserer seg p sosial manipulasjon (social engineering) av personer for f dem til gjre noe som gavner hackerne. Ransomware og Nettbank svindel baserer seg p masseangrep (SPAM), der teorien er at sender man en e-post til mange nok s er det alltid noen som ikke skjnner at det er et hackerangrep og utfra innholdet i e-posten gjr noe som gir hackeren ndvendig kontroll til f utfrt sitt oppdrag: Stjele pengene dine eller drive utpressing! Slike e-poster prver derfor vre s troverdige som mulig, og utgir seg ofte for komme fra organisasjoner man stoler p, f.eks. banken din eller offentlige myndigheter. Her tjener ikke hackerene s veldig mye per person, men stort volumet gjr at man totalt kan tjene en god del penger. Hvis man f.eks. sender ut 10 millioner e-poster og 0,1 % ikke skjnner at det er hacking, s er dette 10.000 personer. Klarer man svindle alle disse for 1.000 kr s har man tjent 10 millioner kroner. Nr det gjelder direktrsvindel s er dette et mer mlrettet arbeid, men med strre potensiell gevinst. Hackerne m samle inn informasjon om firmaet som er mlet, informasjon om firmaets ledelse (direktren m.f.), tekniske lsninger (firmaets e-post adresser m.m.), og hvem i firmaet som er autorisert til gjennomfre betalinger (mlet for den sosiale manipulasjonen). Alt dette for kunne gjennomfre angrepet og fremst som mest mulig troverdig. Her er det mer jobbing, men potensielt kan man klare svindle til seg flere 10 talls millioner kroner fra et firma.

Hvordan kan man beskytte seg mot disse typene hacker angrep? Her er noen tips:

  • Ransomware angrep og nettbank svindel:
    • Srg for at datamaskinene dine alltid oppdateres med de siste sikkerhetsoppdateringene fra de programvareleverandrene du bruker.
    • Srg for filtrering av all innkomne e-post, slik at SPAM e-post med kjente svindelforsk blir stoppet fr de kommer frem til deg eller dine ansatte.
    • Srge for at nye typer svindel e-poster raskt kommer inn i SPAM filteret ditt.
    • Srg for at dine ansatte har ndvendig kompetanse innen IT og IT sikkerhet slik at de gjenkjenner forsk p hackerangrep, og ikke lar seg lure av e-poster med sosial manipulering.
  • Direktr svindel:
    • Ha god rutiner internt, slik at det er en trygg prosess som sier hvordan betalinger skal initieres og utfres i bedriften, men minimal sannsynligvis for at svindelforsk skal lykkes.
    • Innfre at alle betalinger alltid m godkjennes av 2 personer.
    • Srge for en godkjenningsprosess for betalinger som sier at alle betalinger alltid skal verifiseres, og verifikasjonen skal utfres via en annen kanal enn betalingen be initiert gjennom, og at kontaktinformasjon i mottatt e-post ikke kan brukes til slik verifisering.

Det som jeg mener er viktigst er srge for at du, og ev. de ansatte i din bedrift, har grunnleggende kompetanse innen IT og IT sikkerhet. Dette betyr at denne kunnskapen m testes og oppdateres regelmessig. Dette er kritisk! Det nyttet ikke med verdens beste tekniske beskyttelse mot hacking, hvis hackerne sniker seg inn i datamaskinene dine ved manipulere menneskene som bruker disse datamaskinene.

IT Sikkerhet er kritisk for deg bde som privatperson og som eier eller ansatt i et firma. Ta ndvendige grep for beskytte deg!

Computer Security Protected Meter Shows Laptop Interet Safety
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com

#Teknologi #ITSecurity #ITSikkerhet #Hacking #Hacker #Ransomware #Utpressingsprogram #Nettbanksvindel #Direktrsvindel #CEOSvindel

Store utfordringer for bankene! (PSD2, pne APIer, Open Banking)

Bank Building
Licensed from: IvanaMilic / yayimages.com

Har du hrt om PSD2, pne APIer eller muligens Open Banking? Ikke? Vel, da er det lite rolig at du jobber i finansnringen! Innen finansnringen (bankene) er dette (for yeblikket) den store stygge ulven!

Det er PSD2 (Revised Payment Service Directive - Revidert betalingstjenestedirektiv) som er synderen. Dette er et nytt direktiv fra EU som blir en del av det norske lovverket fra januar 2018.  EU nsker at PSD2 skal skape kt konkurranse og kt innovasjon innen banknringen i EU og ES omrdet. PSD2 skal fremhjelpe dette p 2 mter:

  1. Betaling (som i betaling av regninger):
    (PISP: Payment Initiation Service Provider)
    PSD2 tvinger bankene til la sine kunder betale sine regninger og gjre sine pengeoverfrsler via tredjeparter. Dette betyr at registeringen av en betaling, som du i dag gjr i Nettbanken eller Mobilbanken, gjres hos en tredjepart, og denne tredjeparten sender s betalingen videre inn til banken din for behandling, via et IT grensesnitt, et API (Application Program Interface). Tredjeparten her kan vre Facebook, Amazon, Finn.no, COOP, REMA, en annen bank, eller en ny aktr vi ikke har hrt om enn.
  2. Tilgang til betalingsinformasjon (kontoutskrifter):
    (AISP: Account Information Service Provider.)
    PSD2 plegger bankene la sine kunder gi tillatelse til tredjeparter hente ut betalingsinformasjon fra kundens betalingskonti. Dette gjres ved at tredjeparten henter betalingsinformasjonen fra banken din via et IT grensesnitt, et API. Tredjeparten kan her vre Facebook, Amazon, Finn.no, COOP, REMA, en annen bank, eller en ny aktr vi ikke har hrt om enn.

Risikoen for bankene knyttet til PSD2 er at de mister kontakten med kundene sine. I dag har banken i hovedsak kontakt med kundene hvis de er inne i Nettbanken eller Mobilbanken for sjekke saldo eller gjennomfre betalinger. Da kan banken kommuniserer med kundene, og prve selge dem nye produkter eller prve f dem til oppgradere eksisterende produkter. Hvis kunden utfrer sine betalinger, ev. sjekker saldo hos en tredjepart mister banken kontakten med kunden, banken kan f redusert kundelojalitet, og et strre press p priser. I tillegg kan banken fr strre konkurranse og marginpress p utlnssiden, hvis f.eks. tredjepartene begynner distribuere ln fra forskjellige aktrer.

EU sitt motiv for innfre PSD2 er et nske om ke konkurransen i bankmarkedet, og dermed gi forbrukerne i EU lavere priser og bedre, nye, og mer innovative banklsninger.

Den gevinsten man ser for seg for bankkundene er som flger:

  • P betalingssiden vil PSD2 muliggjre at en tredjepart kan vis deg alle dine betalingskonti (med saldo) som du har i alle bankene i Norge, og potensielt i hele Europa. Dette betyr at de kan gi deg en totaloversikt over alle betalingskontoene dine og deres saldoer, og du kan velge hvilken konto vil bruke for betale en spesifikk regning. I tillegg Kan du f rd om at du fr hyere renter eller mindre gebyrer hvis du flytter strre pengebelp fra en konto en bank til en konto i en annen bank, eller gjr betalingene din i en annen bank. Hvis en nettbutikk blir en tredjepart kan man ogs f muligheten til betale for en handel du gjennomfrer p f.eks. Finn.no inne i Finn.no gjennom denne lsningen, istedenfor bruke kredittkort, debetkort eller VIPPS, da vil nettbutikken spare de prosentene av hver betalingstransaksjon som i dag gr som gebyrer kortleverandrene. I tillegg ser EU for seg at PSD2, ved gi de mange nye og meget innovative FinTech selskapene tilgang til betalingsfunksjonaliteten, vil gjre at det kommer mange nye og innovative lsninger knyttet til betaling ut p markedet, noe som vil hjelpe til med gi bankkundene en enklere, billigere og bedre hverdag.
  • Ved gi tredjeparter tilgang til din betalingsinformasjon hper EU at disse tredjepartene, ved bruke og analysere denne informasjonen, vil kunne lage nye og innovative tjenester som skal hjelpe bankkundene til en enklere hverdag. Eksempler p dette kan vre analysere forbruket ditt, og foresl mter du kan spare penger p, eller anbefale deg endre betalingsvaner for spare gebyrer. Videre kan vi ser for oss introduksjon av mer avanserte rdgivningslsninger som basert p betalingsinformasjon, som din inntekt og dine forbruks vaner (+ev. annen informasjon du er villig til gi dem), kan gi deg rd relatert til f.eks. boligkjp, ln og sparing/investeringer.

N er det ikke slik at hvem som helst kan bli en PSD2 aktr. Heldigvis! Vi vil ikke ha kriminelle organisasjoner som PSD2 aktrer! Skal du vre med her m du ske om konsesjon fra Finanstilsynet, og jeg forventer at Finanstilsynet ogs vil komme med en del krav og forskrifter som disse aktrene m forholde seg til for ikke miste konsesjonen. (Ala IKT Forskriften m.m. som bankene m forholde seg til.) I tillegg er det stor fokus p sikkerheten, bde mellom kunden og PSD2 aktren, og mellom PSD2 aktren og bankene. Antar vi ser krav om plogging til PSD2 aktrens lsninger med BankID, og strenge autentiseringskrav mellom PSD2 aktrens lsninger og bankenes APIer. I tillegg m du trolig som kunde godkjenne en PSD2 aktr i bankens Nettbank eller Mobilbank fr aktren kan hente ut dine konti/data fra banken via APIene og send inn betalinger. Dette betyr ogs at du kan fjerne disse tillatelsene i Nettbanken/Mobilbanken om du nsker det p et senere tidspunkt.

S hvordan vil PSD2 pvirke banknringen, f.eks. i lpet av 2 til 3 r? La oss se p mulige scenarier:

  1. Banken tar grep og beholder mer eller mindre den posisjonen de har i dag, fordi det er bankene kundene stoler p nr det gjelder ta vare p pengene deres, og bankene kommer med nye innovative tjenester som de enten har utviklet selv, eller har ftt p plass gjennom partnerskap med innovative grnderbedrifter. I dette scenariet har de nye tredjepartsaktrer ikke klart ta noen signifikat markedsandel fra bankene.
  2. Noen f nye og innovative aktrer kommer p markedet med nye, brukervennlige og spennende lsninger, noe som gjr at de tar mer eller mindre hele markedet fra bankene. Her har de nye aktrene klart levere lsninger som kundene synes er s bra at de, p tross av sin sterke lojalitet til bankene, velger ta dem i bruk. Bankene ender opp som rene produktleverandrer og mister kontroll over kundene sine.
  3. Det kommer mange nye aktrer p markedet, og bankene mister markedsandeler til disse. Men ingen klarer vinne kampen om kundene, og vi ender opp med et meget fragmentert marked der veldig mange aktrer, inklusiv bankene, kjemper for ta nye markedsandeler, og for beskytte sine eksisterende markedsandeler.

Personlig tror jeg at scenarium A er det mest sannsynlige. Bakgrunnen til dette er at bankkundene er meget lojale overfor bankene sine, og ogs stoler p bankene nr det gjelder ta vare p pengene deres. I tillegg jobber bankene n med f p plass nye lsninger, ofte i samarbeid med nye innovative grundere, slik at de kan kjempe mot de nye aktrene p like fot.

Figur1: Til venstre p figuren er dagens lukkede system for hndtering av banktjenester. Til hyre er situasjonen etter innfring av SPD2.

#Teknologi #Bank #Banker #API #PSD2 #OpenAPI #pneAPI #PISP #AISP #OpenBanking

Fremtidens persontransport vil skje med autonome (selvkjrende) biler

driver robot drone pop art avatar character icon
Licensed from: studiostoks / yayimages.com

En av mine favoritt forfattere er Larry Niven. Han skriver mye skalt hard science fiction, dvs. fremtidshistorier der fremtidens teknologi skal vre basert p kjente fysiske lover. I en av hans fremtidsvisjoner er all persontransport med personlige (menneskekjrte) motoriserte fremkomstmidler forbudt. Det er bare taxier styrt av datamaskiner som er lovlig motorisert transportmiddel.

N ser det ut til at vi er p vei inn i en fremtid som ligner sterkt p den fremtidsvisjonen Niven har skrevet om. Mange ser for seg en relativt nr fremtid der de eneste bilene som tillates er autonome biler som fungerer som taxier. Se for deg Uber taxier der sjfren er byttet ut med en robot eller en datamaskin med kunstig intelligens.

Nr dette vil skje er mer usikkert, noen sier 5 r, noen 20 r, noe 50 r, men dette er en utvikling som gradvis vil komme, frst i de strre byene, men etter hvert i strre og strre deler av verden.

Grunnen til at vi vil f en gradvis overgang ligger mye i teknologien, men det kan ogs vre utfordrende f befolkningen til godta en slik overgang, da alle de millionene av personer som jobber med kjre biler, busser eller lastebiler vil miste jobbene sine, og det ikke lengre eie sin egen bil for kunne kjre den hvor man vil nr man vil blir en kulturendring som kan bli vanskelig takle i enkelte av dagens meget bilfokuserte samfunn. I en ytterste konsekvens kan det bli stemt frem politiske partier som forbyr innfring av autonome biler, nettopp for beskytte arbeidsplasser og den eksisterende kulturen.

Men teknologien legger ogs begrensinger p hvor raskt man kan innfre persontransport basert p autonome biler. Det teknologiske nivet vi har i dag for autonome biler fungerer bare i oppholdsvr, der det er god og tydelig veimerking og skilting, samt der man ikke har is eller sn som skjuler veimerking eller skilter. Syklister og andre trafikanter skaper ogs problemer. Dette betyr at dagens autonome biler (og nr fremtid autonome biler) vil bare kunne fungere i strre og velorganiserte byer i klimasoner med stabilt vr uten sn og is. Dette betyr at utbredelsen av autonome biler, og med dette begrensningen av menneskestyrte biler, vil skje gradvis, og starte i storbyer i de riktige klimasonene. Etter hvert som teknologien blir bedre og bedre vil autonome biler spre seg til stadig flere byer, og s gradvis spre seg utover fra byene ut p landsbygda. Til slutt vil teknologien vr s god at det bare vil finnes autonome biler i hele verden.

Trolig vil det ta lang tid fr de autonome bilene blir s avanserte at de kan takle norske veistandarder og norske klimatiske forhold, men en konsekvens av overgangen til autonome biler i storbyene vil sannsynligvis medfre at det produseres frre biler, fordi man vil trenger frre biler nr de kjrer 24/7 som taxier, enn nr alle m ha 1 til 2 biler stende hjemme fordi man kan f behov for kjre et eller annet sted p et vilkrlig tidspunkt. Dette er noe som vil gi kte bilpriser, da stordriftsfordelene til bilprodusentene vil bli mindre jo frre biler som skal produseres. I tillegg m vi anta at antallet bilprodusenter vil reduseres. De kte bilprisene, samt det reduserte utvalget av biler, vil vre negativt for de som ikke kan bruke autonome blir av klimatiske eller andre rsaker.

P den andre siden vil overgangen til autonome biler i storbyene medfre at enorme mengder bruktbiler kommer p markedet mer eller mindre samtidig, da nesten alle som bor i disse storbyer vil nske selge sine gamle ikke autonome biler raskest mulig. Dette vil gjre at bruktbilprisene vil falle drastisk (i hvertfall i en relativt kort periode), noe som vil vre positivt for de omrdene i verden der man ikke har tatt i bruk autonome biler, og hvor man i dag har hye bilpriser. (Gitt at man skal kjpe og ikke selge en bruktbil!)

Venter spent p fremtiden!

#Teknologi #Selvkjrendebiler #Autonomebiler #Biler #ScienceFiction #Fremtiden #Persontransport

Signpost showing the direction of the future
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


 

Er det trygt kjpe en ny bil i 2017?

model cars
Licensed from: cedicocinovo / yayimages.com

For 10 r siden var det enkelt kjpe en ny bil, du hadde i utgangspunktet 2 valg, bensin eller diesel, og du kunne vre 100 % sikker p at du ville f solgt bilen nr du etter noen r ville ha en ny. (Elektriske biler fantes riktignok ogs for 10 r siden. Men da var de for spesielt interesserte.)

I dag er situasjonen noe mer kompleks, vi har:

  • Bensinbiler
  • Dieselbiler
  • Hybridbiler
  • Elektriske biler
  • Hydrogenbiler

I tillegg er det noe usikkert om du fr solgt bilen din som bruktbil om cirka 5 r:

  • Bensinbiler: Bensin bilene forurenser, og det er mulig at disse derfor vil bli ilagt hyere bompenger og kjrerestriksjoner i de strre byene. I tillegg kan der vre at elektriske biler raskt blir vesentlig bedre og billigere enn bensinbiler, og det kan komme restriksjoner fra myndigheter knyttet til forurensing fra bensinbiler. Disse faktorene kan gjre at det selge en brukt bensinbil kan bli vanskeligere i fremtiden.
  • Dieselbiler: Disse blir omtalt som miljverstinger, det snakkes om hyere bompengeavgifter og restriksjoner i bruk p f.eks. kalde dager i storbyene. I tillegg hres det ut som om bilprodusentene vil slutte produsere dieselbiler. I tillegg m dieselbiler, som bensinbiler, betraktes som en utgende teknologi. Alt i alt er dieselbilenes dager trolig talte, og p et tidspunkt vil du f trbbel med selge din gamle dieselbil, fordi ingen vil kjpe en foreldet miljversting som er ekstra dyr i bruk sammenlignet med alternativene, og som myndighetene har lagt bruksbegrensninger p.
  • Hybridbiler: Hybride biler er et kompromiss mellom en bensinbil og en elektrisk bil, og kan umulig betraktes som noe annet enn en mellomfase p veien mot fremtidens bil, hva enn dette blir. Dette betyr at hvis du eier en hybridbil i det yeblikket det blir klart hva som blir fremtidens bil teknologisk, og denne blir tilgjengelig, vil det blir meget vanskelig selge den brukte hybridbilen din.
  • Elektriske biler: Vel, elektriske biler er trolig fremtiden(?), men vil de elektriske bilene som selges i dag vre kompatible med morgensdagens teknologiske lsninger for elektriske biler? Dette gjelder bde batteriteknologi, ladeteknologi m.m.. En annen mulighet er at hydrogen vinner som energikilde for elektriske biler istedenfor batterier. Hvis dagens biler viser seg ikke vre kompatible vil de som har kjpt dem f problemer med selge.
  • Hydrogenbiler: Hydrogen er et alternativ til batterier nr det gjelder levere energi til elektriske biler. Det selges ikke s mange slike biler i dag, da det fylle tanken med hydrogen er dyrt og det finnes f "hydrogenstasjoner" for pfylling av hydrogen. Dessuten er bilene dyre. Her er hverken teknologien moden eller infrastrukturen p plass, s det kjpe en hydrogenbil i dag vil vre meget risikabel med tanke p f solgt den som bruktbil.

S har vi selvkjrende biler (autonome biler). Disse kommer, men ingen vet nr! Bor du i en strre by er sannsynligheten hy for at p et eller annet tidspunkt vil det bli innfrt restriksjoner p bruken av gammeldagse menneskekjrte biler i og rundt disse byene. Hvis alle som bor i byer som innfrer slike restriksjoner samtidig prver bli kvitt de gamle ikke-autonome bilene sine, kan vi anta at bruktbilprisene vil stupe.

Konkusjonen er at vi nrmer oss en korsvei i bilens historie, eller kanskje m vi si i persontransportens historie. Noen sammenligner det med overgangen fra bruk av hest til bil, men med en hyere usikkerhet knyttet til hvilken teknologi som vil hndtere persontransporten i fremtiden. Vi kan ikke i dag si hvilken teknologi som vil vinne, men hvis man tenker p kjpe en ny bil i dag, og er bekymret for ikke klare f solgt den som bruktbil om noen r, s har jeg flgende innspill

  • Lavest risiko er beholde den bilen du har i dag, dvs. ta en "vente og se" holdning.
  • Hvis du m ha en ny bil kan du kjpe en brukt bensinbil, potensielt tap blir vesentlig lavere enn ved kjpe en ny bil.
  • Skal du ha en ny bil br du kjpe en bensinbil eller en elektrisk bil, da det er min oppfatning at det er disse to typene biler som det er mest sannsynlig at du vil solgt uten problemer om 4 til 5 r.

Uansett m man vre klar over at kjp av en ny bil i dag medfrer en form for finansiell risiko med tanke p et salg av denne bilen som bruktbil om noen r, men ingen kan i dag virkelig si hvor stor denne risikoen faktisk er. Det er helt mulig at vi fortsatt kjrer bensinbiler om 5 r akkurat som i dag.

Lykke til om du tenker p kjpe deg en ny bil!

#Teknologi #Bensinbil #Dieselbil #Elektriskbil #Hydogenbil #Bilvalg #Hybrid

 

Ransomware/Utpressingsprogram

Ransomware dollar key on keyboard
Licensed from: Ton Snoei / yayimages.com

Ransomware, kjent som utpressingsprogram p norsk, er nr et virus kommer inn p datamaskinene dine og krypterer alle filene dine, og alle filer p alle harddisker og filomrder som du har tilgang til fra datamaskinene. Datamaskinene dine er blitt ubrukelige, og alle filene dine, bde private og ev. jobbfiler er blitt utilgjengelige. Det kommer s opp en melding p skjermen din om at du m betale lsepenger for f passordet (dekrypteringsnkkelen) som gjr at filene kan bli dekrypert, som regel en sum i kryptovalutaen Bitcoin. Du har ingen garanti for at du faktisk vil f riktig passord, eller noe passord i det hele tatt, hvis du betaler lsepengene.

Hvis du som privatperson blir rammet av et slikt virus er det gjerne dine n krypterte digitale fotografier som er hovedproblemet, men andre viktige dokumenter som l p PCen din, e-posten din m.m., er ogs kryptert og utilgjengelig. Er du en bedrift kan kunderegisteret, fakturaoversikten, ordrebasen, regnskapet og annen kritisk informasjon vre kryptert og utilgjengelig. For deg som privatperson kan dette vre traumatisk, men ikke kritisk. For en bedrift kan dette bety kroken p dra, du kan g konkurs!

S hvordan kommer ransomware viruset seg inn p datamaskinen din? Dette kan skje p flere mter:

  • Du eller en  ansatt kan motta en e-post (SPAM) som ser ut til inneholde spennende innhold, enten som et vedlegg, eller som en link ut p Internett. pnes vedlegget, eller klikker man p linken, blir datamaskinen infisert med viruset, og ransomware angrepet er i gang!
  • Hvis man surfer p mer "suspekte" nettsteder (for eksempel pornonettsteder, piratnettsteder eller lignende) er risikoen for bli infisert hy.
  • Dessverre kan man ogs bli infisert ved surfe p helt vanlige normale nettsteder, da reklamen p slike steder kan vre infisert.
  • Man kan ogs bli infisert hvis man finner en USB minnepenn p gata, og ukritisk kobler denne til datamaskinen.

Hvordan kan man oppdage at man er angrepet av et ransomware virus? Dessverre er det ikke lett oppdage dette, det man kan merke det p er at datamaskinen blir veldig treig, fordi viruset bruker prosessorkraft til kryptere filer, eller man kan oppdage det ved at filer man prver pne ikke lengre finnes. Men som regel oppdager man det ikke fr datamaskinen stopper og utpressingsmeldingen kommer opp p skjermen. Skulle man mistenker at en datamaskin er blitt infisert med et randsomware virus m man sl av datamaskinen yeblikkelig, og ta den med til en IT sikkerhetsekspert. Mulig han kan hjelpe deg. (Dette gjelder for alle typer virus!)

Hvordan kan du beskytte deg mot bli infisert av et ransomware virus? Det er en rekke tiltak som kan hjelpe deg:

  • Du br ha et filter p e-post mottaket ditt, som filtrerer bort kjente virusangrep. Det enkelteste er velge en e-post leverandr som gjr dette for deg automatisk, som en del av din avtale med leverandren.
  • Du m srge for at alle datamaskinene dine alltid er oppdatert med de siste oppdateringer fra programvare og operativsystem leverandrene dine. Disse oppdateringene (patcher) stenger sikkerhetshull som virusene bruker for angripe datamaskiner.
  • Du kan installere verkty p dine datamaskiner som stopper ransomware angrep og andre virus angrep automatisk. (Sjekk med en IT sikkerhetsekspert.)
  • Du og dine ev. ansatte kan g p kurs for f hyere IT og IT sikkerhetskompetanse, slik at dere enklere unngr bli lurt til for eksempel pne e-post vedlegg som inneholder virus.

Hva kan du gjre hvis du har blitt angrepet av et ransomware virus, og alle filene dine er blitt kryptert?

  • Du kan betale lsesummen, og hpe at du vil motta det riktige passordet som vil la deg dekryptere filene dine. (Generelt anbefales det ikke betale lsepenger til utpressere.)
  • Du kan nullstille datamaskinene, og hente filene dine inn fra siste sikkerhetskopi (backup), hvis du har sikkerhetskopier.
  • Du kan prve f hjelp til knekke passordet.
  • Du kan vente og hper at passordet blir kjent etter hvert, og s dekryptere filene dine. (OBS: Kan ta mange mneder, og der er ikke sikkert at passordet faktisk blir kjent.)
  • Du kan glemme alt som l p datamaskinene, og starte p nytt med en ny datamaskin.

Det beste rdet er ta sikkerhetskoperi av alle viktige filer regelmessig, og oppbevare disse sikkerhetskopiene offline, dvs. ikke koblet til datamaskinen. Er de koblet til datamaskinen kan et ransomware virus kryptere sikkerhetskopien ogs. Ideelt br sikkerhetskopien vre lagret p en annen fysisk lokasjon enn der datamaskinene er. Da er filene dine ogs trygge i tilfelle datamaskinen skulle bli delagt i for eksempel en brann eller stjlet. Her er noe metoder for ta sikkerhetskopier av filene dine:

  • Du kan kjpe et sikkerhetsprogram som kan konfigureres til ta automatiske sikkerhetskopier regelmessig. Husk at sikkerhetskopiene m lagres separat fra datamaskinene, helst p en annen lokasjon eller i et brannskap. (Kan kreve ekstrautstyr.)
  • Ta regelmessige sikkerhetskopier p eksterne disker, som du kobler fra datamaskinene nr du har tatt sikkerhetskopien, og lagrer p en annen lokasjon eller i et brannskap. (Passer best for privatpersoner som ikke trenger daglige sikkerhetskopier.)
  • Du kan ta sikkerhetskopier ut i skylsninger. Dette kan passe bra for bde privatpersoner og bedrifter, og det finnes programvare som kan automatiserer sikkerhetskopiprosessen for deg. Men merk at datamaskinene m kobles fra skylsningen nr sikkerhetskopien er tatt, slik at ikke et ransomware virus kan kryptere sikkerhetskopiene i skylsningen ogs.
  • Den siste oppdateringen av operativsystemet Microsoft Windows (Windows 10 Fall Creators Update) inneholder funksjonalitet for beskytte mot ransomware angrep.

Merk flgende:

  • Det er noen kostnader knyttet til det ta sikkerhetskopier, men kostnadene ved et ransomware angrep blir raskt mye hyere! Som sagt tidligere kan en bedrift som blir angret av et ransomware virus g konkurs om ikke filene raskt blir tilgjengelig igjen.
  • Alle virusangrep m rapporteres til politiet, ev. IT leverandrer du bruker og ev. bransje organisasjoner som jobber for bedre IT sikkerheten i din bransje. Slikt samarbeid vil hjelpe til med forbedre forsvaret mot forskjellige typer virus, og kan ogs resultere i at utpresserne blir arrestert.
  • Det finnes ogs ransomware som angriper mobiltelefoner. Android mobiltelefoner er blitt angrepet av ransomware virus gjennom applikasjoner p Google sin applikasjonsbutikk "Google Play" som inneholdt ransomware virus. (Laster man ned applikasjoner fra andre steder enn Google sin applikasjonsbutikk ker faren for slike angrep drastisk.)

Et av skrekkscenariene knyttet til ransomware angrep gjelder potensiale for et mer intelligent virus som gjemmer seg p datamaskinene dine i flere uker, og krypterer alle sikkerhetskopier som taes i disse ukene, fr filene p datamaskinene til slutt ogs blir kryptert. Skulle et slik virus dukke opp vil dette ke risikoen for miste verdifulle filer kraftig!

Hper dette blogginnlegget kan hjelpe med  unng bli rammet av ransomware angrep!

#Ransomware #Utpressingprogram #Utpressing #Virus #Backup #Kryptering #Passord #Dekryptering

Backup Data Means Fact Storage And Facts
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com


 

Det beste med vre over 40 er at vi gjorde vre idiotisk ting fr Internett!

Vel, noen fordeler skal man ha for vre over 40 r gammel, noe dette meme er et meget godt eksempel p. Man finner p og sier mye rart i ungdomstiden som ikke ndvendigvis tler dagens lys noen r seinere. For eksempel har vi PIGGATE, et rykte om at den tidligere statsministeren i Storbritannia David Cameron hadde tatt sine private kroppsdeler inn i munnen p en dd gris som del av et initierings rituale for en studentforening p et engelsk universitet. Heldigvis for Cameron dukket det ikke opp noen bilder som kunne bekrefte ryktet, men tenk hvis noe slikt eller noe lignende hadde skjedd i 2010, etter at vi fikk mobiltelefoner med kamera, Internett, Youtube og Facebook? Hvis noe slikt hadde skjedd da ville man garantert ha funnet bilder av hendelsen p Facebook og Twitter, video p Youtube, og karrieren til Cameron ville vrt delagt.

Vi har gode eksempler p at noen andre politikere ikke har vrt s heldige som Cameron, dvs. deres idiotisk handlinger er faktisk dokumentert p Internett, vanligvis p Twitter eller Facebook:

  • Nyutnevnt statssekretr Line Miriam Sandberg mtte beklage et innlegg hun skrev om muslimer sommeren 2017.
  • Jared O'Mara, nyvalgt parlamentsmedlem i Storbritannia, fikk masse trbbel da det dukket opp en tweet der han fornrmet bde homoseksuelle, spanjoler og dansker.
  • Emanuel Pleitez opplevde at hans Facebook bilder ble bruk mot ham av en motstander da han prve bli valgt inn i kongressen i USA.

Antagelsen er at dette problemet bare vil bli strre og strre etter som dagens ungdommer, som rimelig ukritisk bruker sosiale media, blir voksne og skal ske jobber eller skal prve seg som politikere:

  • En av tre bedrifter sier at de har avvist jobbskere p grunn av hva de har funnet om dem p Facebook e.l.
  • Mange frykter at Google skal spolere sjansene for f drmmejobben.
  • Politiske partier sjekker n hva nye kandidater til politiske verv har postet p sosiale media fr de godkjennes.

Eric Smith, CEO Google har gtt s langt som si at en del yngre mennesker muligens m bytte navn for distansere seg fra alt av bilder, historier og filmer fra ungdomstiden som finnes p nettet. Dette for unng problemer seinere i livet. Men skal dette fungere m du jo kutte alle koblinger mot gamle barndomsvenner og studievenner p nettet, og det er uansett lite trolig at et navnebytte vil fungere i et s lite land som Norge, eller hvis du har ambisjoner om bli politiker. I tillegg vil en mulighet til kjre et ansiktsgjenkjennelsessk p via Google trolig avslre deg. (Artikkelen er fra 2010, mulig dette ikke var ptenkt da.)

Slettmeg.no er et nettsted som kan hjelpe deg med f slettet bilder eller lignende p Internett, og det kommer nytt lovverk fra EU (GDPR) som gir deg en rett til bli glemt p Internett, men hverken dette nettstedet eller det nye lovverket kan hjelpe deg med f slettet noe som noen har lagret privat p sin mobiltelefon eller PC.

Composite image of businessmans hand pointing in suit jacket
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Det eneste vi trolig kan gjre er srge for at ungdommen kjenner til denne problemstillingen, og tar ndvendige grep for unng at for mye rart om dem havner p nettet. Men det er vel lite trolig at de vil skjnne alvoret, eller hre p oss gamlinger...

Og husk, hvis det ligger for mye rart p nettet om deg, vr pen om dette hvis du sker jobb! Det er bedre at du forklarer dette for en potensiell arbeidsgiver enn at arbeidsgiveren oppdager det selv ved et Google sk.

#Piggate #Over40 #Internett #Meme #Idiotisk #Teknologi #Jobbsknad #Facebook

Du sitter p en enorm haug av digitale bilder: Hva skjer nr du dr?

black tablets with motley pictures on the blue

Licensed from: alexmak / yayimages.com

Ok, her er problemstillingen:

Bestemor ble fdt i 1910:

  • Antall bilder tatt av min bestemor som barn:    0
  • Antall bilder tatt av min bestemor ved hennes bryllup:                1
  • Totalt antall bilder av bestemor og hennes familie fra fr 2. verdenskrig:            25

Jeg ble fdt i 1969:

  • Antall bilder tatt av meg som barn:        100+
  • Antall bilder tatt av min kone og meg i vrt bryllup p 1990 tallet:           100+
  • Totalt antall bilder av meg og min familie fr 2017:         Titusenvis!
  • Antall bilder p mobilen min i dag:          5.549

Hvor er bildene som ble tatt av bestemor og hennes familie fra fr 2. verdenskrig? Jo i 2 gamle fysiske fotoalbum.

Hvor er bildene som ble tatt av meg og min familie fr 2017:

  • Noen er i 2 fotoalbum som mine foreldre laget til meg.
  • Noen er i et skap hjemme hos mine foreldre.
  • Noen er i noen album i stua.
  • Noen er i en eske i kjelleren hjemme hos meg.
  • De fleste er i skyen.
  • Noen er p mobilen.

Hva skjedde med bestemor sine bilder da hun dde? En snill fetter digitaliserte de 2 gamle fysiske albumene, og lot slekta bestille fysiske kopier av disse. S n har nesten hele slekta en fysisk kopi av alle de bildene som ble tatt av bestemor og hennes familie fra fr 2. verdenskrig.

Bestemors bryllup.

 

Hva skjer med vre bilder nr vi en gang dr? Jeg tror ikke min situasjon er s veldig forskjellig fra de fleste andre som i dag er i 40 rene. Det finnes et utall bilder av oss og vre familier, noen p papir, og mange digitalt, men felles for oss alle er at vi har ti tusenvis av bilder, og vi har ingen plan for hva som skal skje med dem nr vi en gang dr. Og nr dette en gang skjer vil vi ta tatt ti tusenvis av nye bilder. I tillegg er de bildene som ligger i skyen passordbeskyttet, s vre arvinger vil ikke f tak i dem uansett.

Og hvis de fleste gjr som meg, s er ikke bildene lagret i noen form for struktur, og det ligger ingen beskrivelse sammen med bildene som forteller hva som er avbildet, hvorfor eller nr. Det er bare en gigantisk haug med digitale bilder.

Om 1.000 r vil muligens digitale arkeologer grave i gamle datalager i skyen og finne disse gamle bildene, hva vil de tro om vr sivilisasjon basert p det de finner? Det er uansett lite trolig at bildene vil overleve s lenge, allerede i dag finnes det utrolige mengder data som ingen kan lese, fordi teknologien som ble brukt for lagre dem er foreldet og ikke lengre brukes, tenk p floppydisker og laserdisker. Det er ogs lite trolig at firmaene som lagrer bildene i skyen vil eksistere s lenge.

Det er som trengs er en strategi for hva vi skal gjre med denne gigantiske haugen med digitale bilder, helst fr vi dr! Her er noen forslag:

  • Minimum m vre dokumentere overfor arvingene dine hvor du har lagret bildene dine (slik utviklingen gr i dag betyr dette i hvilken skylsning du har lagret bildene), og hva som er ploggingsident og passord. S fr arvingene gjre hva de vil med bildene.
  • Lag fysiske album av de mest kritiske yeblikkene i ditt og dine barns/barnebarns liv, og gi barna kopier av disse. Og du m ikke prve lage for mange, 3 til 5 br vre maksimum. Det vil vre grenser for hvor mye de neste generasjonene vil orke dra med seg av gammel historie.

Et alternativ som ikke ser ut til eksistere kan vre lage et generasjonsnettsted, der en familie kan g sammen om lagre sine digitale fotoalbum, og hpe at de neste generasjonene ogs vil bruke dette nettstedet for sine fotoalbum og at de vil finne nye steder lagre disse fotoalbumene hvis (nr) firmaene som driver disse nettstedene gr konkurs, eller beslutter legge ned lsningene.

Personlig tror jeg har det beste er lage fysiske album som man gir de kommende slekter som gaver, gjerne sammen med kopier av albumene fra tidligere generasjoner. For meg virker det utopisk at noen skulle orke grave seg gjennom bestefar sine ti tusenvis av udokumenterte digitale bilder, mens det bla i noen f fysiske album, som viser viktige og spennende yeblikk i bestefars liv, gjerne sammen med forklarende tekst, sammen med sine egne barn, virker helt naturlig. Det er jo det vi selv gjr med de fysiske albumene vi har ftt fra vre foreldre.

Lykke til med jobben!

Venice Photo Album
Licensed from: Stocksnapper / yayimages.com


 

#Digitalebilder #Bilder #Bildearkivering #Fotoalbum #Teknologi #Kamera #Mobilkamera

IoT, Internet of Things

The Internet of Everything concept
Licensed from: Monicaodo / yayimages.com


 

Internet of Things (IoT), er Tingenes Internett p norsk. (Men i dagligtalen brukers forkortelsen IoT ogs i Norge.) Men hva er dette? Ting er jo nesten alt, og Internett er, vel Internett.

La oss tingene frst, hva slags ting snakker vi om? Vel, alle slags ting! Brdristere, joggesko, kjleskapet, bilen, drene, brannalarmen m.m. Nr vi snakker om IoT og ting snakker vi om utstyre tingene med intelligens, og la dem snakke sammen. Og snakkingen foregr via Internett. (Det er det vanlige Internett vi snakker om her, ikke noe nytt Internett spesiallaget for ting!)

Ok, si at vi gir tingene intelligens er ta noe hardt i. Det vi gir dem er en liten datamaskin, programvare, lagringsplass, sensorer til mle ting med og mulighet til kommuniserer p Internett. Da sier vi at tingen er IoT klargjort. De som forsker p dette omrdet mener at snart vil mer eller mindre alle ting vi lager vre IoT klargjort.

For at en ting skal vre IoT klargjort m de som lager ting tenke gjennom hva det er rimelig at en ting skal mle, og hva tingen skal gjre med mleresultatet. F.eks. kan en dr mle hvor mange ganger den er blitt pnet og lukket, noe som kan vre interessant for vedlikehold, men det kunne detektere at dren er blitt brutt opp vil vre interessant for varsle politi eller vaktselskap. I tillegg vil vi muligens at tingen skal kunne f beskjed om gjre noe. F.eks. vil vi nske be dra om lse seg opp, eller kanskje til og med om pne seg?

Prver vre litt mer systematisk rundt IoT:

  • Vi vil at tingene skal kunne mle noe knyttet til tingen eller detektere ting som skjer med tingen eller rundt tingen, og det som mles m ha en verdi i tilknytning til tingen.
  • Vi vil at tingen skal kunne gi fra seg eller sende sine mledata til noen via Internett, enten regelmessig, eller nr det skjer plutselige hendelser.
  • Vi vil at ting skal kunne motta kommandoer og utfre handlinger basert p disse kommandoene.
  • For kunne kommuniserer med omverden m tingene har et dokumentert grensesnitt, et API (Application Program Interface), som brukes til hente ut data fra tingen, og til gi tingen kommandoer.
  • Hvis tingen skal sende sine mledata noe sted, s m tingen vite hvor dataene skal sendes og kjenne grensesnittet (APIet) til mottakeren.

Vi vil trolig ha 2 kategorier IoT:

  • IoT som hjelper deg som privatperson i hverdagen.
  • IoT som hjelper strre organisasjoner, som firmaer eller offentlige institusjoner.

IoT som hjelper deg som privatperson i hverdagen.
Nr IoT skal hjelpe deg som privatperson s snakker vi om at dine IoT ting snakker sammen for hjelpe deg, eller de snakker med andre IoT ting for hjelpe deg. Den frste kategorien kan vre at vaskemaskinen forteller mobilen din at den lekker vann og m repareres, eller kjleskapet sier at du m kjpe mer melk. Den andre kategorien er nr bilen din spr andre biler om hvor det er k, og forteller deg hvor du br kjre for unng kene, eller bilen kan snakke med vrmeldingen, og fortelle deg at du m bytte til vinterdekk fordi det skal sn, eller sier ifra om at bremsene m byttes. Her er det en del utfordringer knyttet til det f de forskjellige tingene snakke sammen. Dette vil trolig lses ved at du fr en personlig elektronisk assistent, som fungerer som koblingsboks for f de forskjellige tingene til snakke sammen. (Se figur 1.) Over tid vil trolig denne assistenten utvikles til ha kunstig intelligens (Artificial Intelligence, AI), og de fleste vil ha en slik assistent som hjelper dem i hverdagen og som man kommuniserer med muntlig. Amazons Alexa, Apples Siri og Googles Assistant er prototyper av slike elektroniske assistenter med kunstig intelligens.

Figur 1.

IoT som hjelper strre organisasjoner, som firmaer eller offentlige institusjoner.
N har vi snakker om en relativ liten mengde IoT ting, som snakker sammen for hjelpe en enkelt person. Klart det er greit at tingene dine kan snakke sammen og hjelpe deg, men det er ikke her man mener de store gevinstene knyttet til IoT ligger. Visjonene for IoT ser for seg at vi har millioner, ja milliarder av IoT ting som mler hva som skjer overalt i verden, og sender denne informasjonen ut p Internett. Og ved analysere denne enorme datamengden skal vi redde liv og spare/tjene enorme summer.

Det er slik store firmaer eller offentlige institusjoner bruker/vil bruke IoT for oppn konkurransefordeler, redusere kostander og unng ulykker. F.eks. er det renovasjonsfirmaer i USA som har gjort sppelbttene til IoT ting som mler sppelnivet i sppelbtten, og gir beskjed nr den m tmmes, slik at de bare tmmes nr de er fulle og firmaet sparer utgifter. Elektrisitetsfirmaene installerer smarte strmmlere hos kundene for kunne avlese strmforbruket kontinuerlig, slik blir kundene fakturert mer korrekt, og man kan analysere kundenes strmforbruk og muligens pvirke nr kundene bruker strm, for unng at for mange bruker for mye strm samtidig. Andre eksempler er sensorer i bruer eller demninger, noe som vil gjre det mulig oppdage tidlig om en bru holder p kollapse, eller at en demning holder p sprekke. Her snakker vi om store mengder av IoT ting, som alle sender inn sine data til en sentralisert enhet via Internett.

La oss se p hvordan slike store datamengder skal samles inn og analyseres. (Se figur 2.) Det man ser for seg skal skje er at tingene sender sine mledata inn til en database eller et datavarehus via Internett. Der blir dataene strukturert og analysert, og utfra analyseresultatet kan man ta grep for forhindre flom, branner, ulykker, ddsfall, trafikkulykker og mye mer. For klare dette m vi bruke en rekke andre nye teknologier i tillegg til IoT, og som ogs er under utvikling akkurat n. Vi snakker her om teknologier som Big Data, maskinlring og kunstig intelligens.

Figur 2.

Hvis disse visjonene slr til vil vi noen 5 til 10 r leve i en ganske annerledes verden, der nesten alt om skjer i verden blir mlt og lagret et sted i skyen, og der kraftige datamaskiner med kunstig intelligens analyserer disse dataene, og tar beslutninger p grunnlag av dette som kan berre hele samfunn, f.eks. ved forutse at det vil bli flom, eller enkeltpersoner ved f.eks. klare detektere at du har kreft p et tidlig stadium slik at du kan fr tidlig og riktig behandling.

Men det er ogs risikoer knyttet til en slik massiv innsamling og korrelering av data. Personvernet kan bli kraftig utfordret av slik teknologi, f.eks. hvis du skal kjpe bilforsikring, vil du at bilen skal sladre til forsikringsselskapet om din kjrestil? Vil vi at banken skal kunne se p historikken over hva du har kjpt med kort de siste 10 rene nr du sker om ln?

Vi gr spennende tider i mte, det er helt sikkert, og de nye teknologene kan brukes til bde gode og mindre gode forml. Det er derfor viktig at lovverket henger med nr teknologien flytter grensene for hva som er mulig, da ikke alle nye muligheter ndvendig er etisk eller moralsk forsvarlige.

#IoT #Internetofthings #Tingenesinternett #BigData #AI #KunstigIntelligens #ArtificialIntelligence #Maskinlring #Teknologi

Augmented Reality - Utvidet Virkelighet

Double exposure, young girl getting experience VR headset, is using augmented reality glasses, being in virtual actuality. In the library
Licensed from: Timofeev / yayimages.com


 

Augmented Reality (AR), kalles Utvidet Virkelighet p norsk (Wikipedia). Personlig mener jeg at vi burde kalle det Oppgradert Virkelighet, men et raskt Google sk viser at Utvidet Virkelighet er det begrepet som brukes p norsk. (Dropper den e-posten til Norsk Sprkrd.)

Merk at AR ikke er det samme som VR (Virtuell Reality, eller Kunstig/Virtuell Virkelighet p norsk). I VR ser man en 100 % kunstig datamaskin generert virkelighet, i AR ser man den virkelige verden i sanntid, pluss datamaskin generert grafikk eller tekst.

AR er nr vi via teknologi utvider eller oppgraderer virkeligheten med mer informasjon enn vi kan observere med det blotte ye. Dette bety at vi observerer virkeligheten gjennom en teknologisk lsning, og ekstra informasjon legges p toppen av virkeligheten. Det mest kjente bruken av slik teknologi i dag er spillet Pokemon GO, der man observerer virkeligheten gjennom kameraet p mobiltelefonen, og Pokemon figurene er den ekstra informasjonen (utvidelsen) som legges inn i bildet. Kanskje vi skulle kalle AR Virkelighet 2.0?

Googler man AR s vil man se at noe som minner om AR allerede ble implementert p slutten av 1960 tallet, og selve ordet AR ble frste gang brukt i 1990. Mitt frste mte med AR var i boken Dream Park, The Voodo Game av Larry Niven og Steven Barnes seint p 1990 tallet. Handlingen i boken foregr i en fremtid der man har avansert AR teknologi integrert i mer eller mindre vanlige briller, og der brillene brukes til vise ekstra informasjon om personer eller objekter som man ser gjennom brillene. Plottet i boka var et Dungeon & Dragon lignende live rollespill (LARP=Live Action Role Play), der AR brillen blir bruke til gjre skuespillere til monstre og simulere bruk av magi, sverdkamp m.m.

Virkelig AR s jeg frste gang p en NetCom mobil i 2010: Eventyrspillet Den Hemmelige Parken var en APP som NetCom hadde utviklet for iPhone som brukte AR sammen med statuene i Vigelandsparken i Oslo. Statuene ble levende!

Noe som mange muligens husker er forsvarets bruk av VR brillene Oculus Rift til kjre stridsvogn med AR. VR brillene viste da utsiden av stridsvognen til sjfren i sanntid, med plagt ekstra informasjon av interesse for sjfren.

I dag ser vi 3 hovedtyper AR av den typen vi diskuterer her:

  • Man bruker en APP p telefonen sin som bruker mobilens kamera og legger p ekstra informasjon som er relevant, som Pokemons i Pokemon GO.
  • Man har en form for briller (kontaktlinser?) eller gjennomsiktig visir, der relevant ekstra informasjon om det man observeres vises. Google Glasses er et eksempel p slik teknologi.
  • Man har p heldekkende hjelm/briller, som VR brillen til Oculus Rift, der virkeligheten overfres til brillene elektronisk sammen med relevant ekstra informasjon.

Personlig skulle jeg gjerne hatt Google Glasses teknologi i mine vanlige briller, slik at jeg kunne bruke AR daglig i jobben og i privatlivet. F.eks. ville det vre flott kunne f tilgang til informasjon om en pgende treningskt i brillene, f,eks. puls, avstand, kart, pace, m.m., istedenfor mtte bruke en APP p mobilen.

Men hvordan vet teknologien hva den skal utvide virkeligheten med tenker du kanskje? Det er flere muligheter:

  • Du kan sl p APPer i AR lsningen din som viser deg informasjon som egentlig ikke er relater til det du ser rundt deg, f.eks. nyheter, e-post eller informasjon relatert til trening.
  • AR lsningen kan vise deg informasjon basert p din geografiske posisjon (GPS), dvs. reklame for pizza hvis GPSen viser at du passerer en pizzarestaurant, eller vise informasjon om at bygningen du passerer er byens rdhus. Informasjonen hentes fra Internett.
  • AR lsningen kan skanne etter visuelle ikoner som er i synsfeltet ditt, og vise informasjon relatert til disse ikonene. Informasjonen kan hentes fra Internett hvis ikonet inneholder informasjon om en hjemmeside.
  • AR lsningen snakker med ting eller personer som befinner seg i ditt nromrde gjennom f.eks. Bluetooth eller Wi-Fi, og disse gir enten AR lsningen informasjon direkte, eller henviser til hjemmesider der informasjon om et objekt eller en person kan hentes.
  • AR lsningen bruker bildeanalyse for analyserer hva som er i synsfeltet ditt, og viser deg informasjon basert p dette.
  • Diverse kombinasjoner av disse lsningene.

Hvis AR blir tatt i bruk av store deler av befolkningen kan vi f situasjoner der AR lsningen din kan vise deg informasjon om tilfeldige personer vi mter p gata, og de kan f se samme type informasjon om deg. (Facebook.) Dette vil gi oss en del utfordringer knyttet til personvern, og det kunne filtrere bde informasjonen du mottar om personer og objekter og den informasjon om deg selv som du nsker andre skal kunne se blir meget viktig.

Men hvor kan AR lsninger bli viktige hjelpemidler? Under er noen eksempler, men vi kan vre helt sikkert p at AR kommer til bli brukt p mter og omrder som vi ikke kan forestille oss i dag.

  • Automatisk oversettelse av tekst du ser p.
  • Leger kan f opp informasjon om pasientene de observerer direkte p sine briller.
  • Soldater kan f informasjon om lokasjoner til fiender som er utenfor soldatens synsfelt.
  • Spill som bruker AR for skape nye spillopplevelser.
  • Virtuelle AR mter.

 

#AR #AugmentedReality #UtvidetVirkelighet #VR #VirtualReality #Teknologi

 

Les mer i arkivet April 2018 Mars 2018 Februar 2018