hits

Digital notatbok for oss ikke helt unge

Hva gjør vi som ble opplært til å skrive på papir når alt digitaliseres?

Old pen over notebook
Licensed from: Koufax73 / yayimages.com

Jeg har bak meg cirka 17 års skolegang, og i alle disse årene ble alt av notater og sikkert 99 % av alle oppgaver produsert med penn og papir. Dette er en ganske kraftig indoktrinering, eller noen vil kanskje si hjernevasking. Uansett så er resultatet at jeg fungere best med en penn og en notatblokk laget av papir når jeg skal ta notater, eller gjøre noe av det mer kreative slaget. (Design arbeid m.m.) Jeg har prøvd å ta notater digitalt de siste 15 årene, men ikke noe har fungert. Første forsøk var tidlig på totusentallet, da jeg prøvde å bruke en PDA (Personal Data Assistant, for de som er født etter 1990), for å ta en del notater i en ny skolesituasjon. Denne ble raskt lagt bort og erstattet med en god gammeldags skoledagbok på papir. (En Pusur skoledagbok, om noen er interessert :)) Brukergrensesnittet til PDAen var rett og slett for vanskelig å bruke og for treigt. Jeg har også prøvd å ta notater på PC, men tastaturbruk er ganske fjernt fra penn og papir, og fungerer dårlig for kreativ skribling. Da de første nettbrettene kom på markedet trodde jeg endelig at tiden var kommet for digitalisering av notat skriving m.m. Her kunne man jo skrive inn notatene for hånd, med en slags penn, inn i et digitalt verktøy. Kreative skriblerier burde det jo også være gode muligheter for. Dessverre fungerte dette heller ikke for meg. Nettbrett er ikke designet for å bli brukt med håndskrift, og de ble for glatte. De passet ikke for meg. Dette resulterte i at jeg har minst en liten skog på samvittigheten, da jeg i en 20+ årlig yrkeskarriære alltid har gjort min notater i notatblokker av papir. Og det har blitt en del av disse oppgjennom årene....

Men nå er det håp! I 2017 kom et nytt og spennende produkt på markedet! En digital notatblokk utviklet nettopp for oss som har vokst opp med penn og papir, og er sterkt preget av dette!

Dette vidunderet heter reMarkable, og er noe så spennende som et norsk crowdfunded teknologiprosjekt! reMarkable er utviklet med ett mål for øye, nemlig at opplevelsen av å skrive og skrible på en reMarkable skal være som å skrive og skrible på papir, og det har de fått til!

Jeg har bruk min reMarkable siden februar 2018, og jeg anger ikke. Nå tar jeg alle notater på min reMarkable, og er kjempefornøyd! I tillegg har reMarkable også en APP som gjør at jeg kan se alle notatene mine på mobilen min, og også på PCen. (Også grei backup.)

Anbefaler reMarkable sterk til alle som MÅ skrive på papir! Dere vil ikke angre! (Selv om den er litt dyr....)

#Teknologi #Notablokk #Digitalisering #Nettbrett #reMarkable #Notater #PDA


 

Gull!

Gull! Det er 15.000 tonn gull rett utenfor stuedøra di, du kan gå ut og hente det med en bøtte!

Gold Ingots
Licensed from: Bashta / yayimages.com

Det jeg snakker om er havet! Det er rene gullgruven! Sjøvann inneholder gull! Massevis! Over 15.000 tonn totalt! Med en gullpris på 350 kroner per gram så blir dette cirka 5,3 billioner kroner! (Oljefondet er på 8,1 billioner kroner.) Dette er noe å tenke på neste gang du er på stranda med ungene eller ute og fisker!

Men det er noen problemer, dessverre. Disse 15.000 tonnene med gull er nemlig rimelig jevnt fordelt i alle verdenshavene, og det medfører at det er ca. 1 gram gull i 100 millioner tonn sjøvann. Og dette er veldig mye vann!

Men det er veldig mye gull også, og hvis du kunne lage et filter som klarte å filtrere gullet ut av vannet så ville du hatt en skikkelig pengemaskin. Derfor har mange opp gjennom de siste 100+ årene forsket mye for å få dette til, men foreløpig har ingen klart dette (så vidt vi vet, om du faktisk hadde klart det kunne det vært lurt å holde munn om det og bare selge gullet......). Et slikt filter kunne f.eks. festes på transportskip, slik at de samlet inn gull mens de seilte rundt på verdenshavene.

Men det faktum at det er vitenskapelig bevist at det er masse gull i havvannet har skapt andre muligheter og pengemaskiner. Det er nemlig flere som har lurt penger ut av investorer m.f. ved å påstå at de kan bygge et slik filter eller maskin som kan hente gull ut av vann. Dette skjedde første gang i 1896, da investorer ble fralurt store summer av en oppfinner som påstod å ha utviklet en slik maskin.

Ser ut til at vi må fortsette å utvinne gull på den gode gamle måten en stund til, i hvertfall her på jordkloden. Utenfor jorden, i resten av solsystmet, er det andre mulighter! Det er nemlig påvist edle metaller som gull i asteroidene som går i bane rundt sola mellom Mars og Jupiter. Og der er sikkert gull på både Månen og Mars, og sikkert på månene rundt Jupiter og Saturn, og muligens også i ringene rundt Saturn? Så med bare litt bedre raketteknologi kan vi få en nytt gullrush på måner, andre planeter og i asteroidebeltet!

#Gull #Teknologi #Gruvedrift #Vann #Havet #Sjø #Fjord #Gullrush #Asteroider

Gold digger in France
Licensed from: gillespaire / yayimages.com

Hvor mange sivilisasjoner finnes det i galaksen vår?

Lurer du på hvor mange sivilisasjoner som finnes i Melkeveien, galaksen vår, akkurat nå? Løs Drakes ligning og få svaret!

a spiral galaxy in the universe
Licensed from: njaj / yayimages.com

En gang på åttitallet fant jeg en bok som beskrev Drakes ligning (Drakes equation). Husker ikke hvilken bok dette var, men for en science fiction frelst tenåring var det fasinerende lesning! Drake har nemlig laget en ligning som, når du løser den, gir deg svaret på hvor mange sivilisasjon som finnes i vår glakse akkurat nå, og som kommunisere på en måte vi kan oppdage!

Ligningen består av følgende faktorer, noen mer ukjente enn andre:

  • Gjennomsnittlig antall stjerner som dannes i galaksen vår.
  • Antall av disse stjernene som har planeter.
  • Antallet av disse planetene der liv potensielt kan utvikle seg.
  • Antallet av disse planetene der liv faktisk utvikler seg.
  • Antallet av disse planetene der intelligente og siviliserte livsformer har utviklet seg.
  • Antallet av disse sivilisasjonene som bruker kommunikasjonsløsninger som kan detekteres fra verdensrommet, f.eks. radiokommunikasjon.
  • Tidsperioden der slike sivilisasjoner sender ut detekterbare signaler i verdensrommet.

Dette høres jo greit ut. Multipliserer man sammen alle disse faktorene får man et svar som sier hvor mange sivilisasjoner som finnes i galaksen vår akkurat nå, og som sender radiosignaler eller lignende ut i verdensrommer som vi skal kunne detektere.

Desverre er det noen utfordringer (ikke problemer.....), knyttet til det å bruke ligningen. Vi vet ikke noe som helst om hvor vanlig det er at intelligent og sivilisert liv utvikler seg på planeter der forholdene ligger til rette for dette. Den eneste eksemplet vi kjenner til er Jorden, og dette er ikke nok til å kunne si noe om hvor vanlig dette er..... I tillegg er det også en del problemer med noe av de andre faktorene i ligningen.....

Men dette har ikke stoppet forskere fra å spekulere og prøve ut ligningen med forskjelige verdier for de forskjellige faktorene. Resultatene de er kommer frem til spriker voldsomt. Drake sjøl kom frem til at det kunne være mellom 1.000 100.000.000 sivilisasjoner i galaksen. Seinere, med noe (antatt) mer korrekte data for enkelte av faktorene, mener man nå at svaret kan være alt fra null til over 15 millioner sivilisasjoner. Så egentlig vet vi ikke så veldig mye om dette temaet på tross av ligningen.

På den annen side så kan man bruke ligningen til å regner på om jorden kan være den eneste planeten med intelligent i hele universets levetid. Resultatet av slike undersøkelser viser at det er ytterst lite sannsynlig at dette skulle være tilfellet.

Et annet problem som dukker opp er Fermi paradokset. Dette går ut på at universet er så gammelt, at en tidlig sivilisasjon i vår galakse burde ha kolonisert hele galaksen nå, selv med rimelig primitiv teknologi. Men vi kan ikke se noen spor av dette, og de er heller ikke kommet til jorden for å kolonisere den. Dette kan tyde på at det enten er veldig få sivilisasjoner, eller at noe forhindrer dem fra bli oppdaget eller fra å kolonisere andre solsystmer. Det kan f.eks. være at avanserte sivilisasjoner av en eller annen grunn ikke overlever spesielt lenge av en eller annen grunn (atomkrig, global oppvarming, forurensing?).

Så det er foretsatt rimelig uklart om vi er alene i vår galakse eller i hele universet, men hvis vi overlever som sivilisasjon så vil vi nok finne ut av dette til slutt!

#Teknologi #Drakesligning #Dragesequation #Drake #Ligning #Melkeveien #Fermi #Paradoks #Planeter #Solsystem #Kolonisering #Aliens

Very Large Array with Milky Way at New Mexico
Licensed from: hongee / yayimages.com



 

Apene, evolusjonen og havet

Dolphins family
Licensed from: Anna Om / yayimages.com

Pattedyrene lever og har utviklet seg på land over millioner av år, men en gang for lenge siden, trolig på barneskolen (?) lærte jeg at noen pattedyr hadde forlatt landjorden og gjort fisker av seg. D.v.s. ikke ordentlige fisker, de har jo fortsatt lunger, og ikke gjeller, men de utviklet seg fra å være dyr som levde og gikk på land til å bli dyr som lever og svømmer i havet. Dyrene jeg tenker på her er f.eks. hvaler og seler. Litt research på nettet viser at disse dyrene ser ut til å ha utviklet seg fra felles forfedre til nåværende landpattedyr (f.eks. sauer og griser) for ca. 50 millioner år siden, og det landdyret som i dag er nærmet beslektet til havdyrene er flodhesten. Dette er et flott eksempel på hvordan evolusjonen virker, trolig var det enklere tilgang på mat på stranda/i havet som medførte at enkelte landpattedyr begynte å leve i strandsonen, for så å tilpasse seg mer og mer til å leve i selve havet, slik at vi tilslutt fikk vannpatterdyr som delfiner og hvaler.

En eller annen gang på åtti- eller nitti-tallet kom jeg over en teori som gitt ut på at menneskene også har utviklet seg mot å bli vannpattedyr, nemlig vannapeteorien (the aquatic ape). Teorien går ut på at det moderne mennesket (homo sapiens) utviklet seg fra ape til menneske ved å leve og finne føde i strandsonen og i havet. Slik utviklet menneskene mange av de trekkene som skiller oss fra apene:

  • Stor hjerne: Forskere mener at tilgang til sjømat gav oss mulighet til å utvikle en stor hjerne.
  • Nese: Menneskenes nese fungerer mye bedre ved dykking og svømming enn apeneser.
  • Underhudsfett: Menneskene har underhudsfett over hele kroppen, noe som hjelper til med å holde kroppen varm i vann. Dette har ikke apene.
  • Mangler pels: Naken hud er bedre i vann enn våt pels, bare se på hvalene og delfinene.
  • Gå oppreist: Menneskene lærte seg trolig å gå oppreist for å holde hodet over vann mens de lette etter mat i havet.

Jeg syntes dette var en veldig bra teori! Den forklarer jo kjempebra hvorfor menneskene liker å være på stranda, like å leke i vannet og liker å svømme og dykke. Jeg ble derfor skuffet en del år seinere da jeg oppdaget at dette ikke var en veldig akseptert teori innen de akademiske korridorer. Det finnes nemlig ikke noen fossiler som understøtter en slik teori, og trolig vi vil ikke finne noen, da en slik livsstil ikke er ideell for å produsere fossiler. I tillegg har veldig mange forskere lagt mye prestisje (utfra det som finnes av fossiler) i teorier om at mennesket utviklet seg på savannene i Afrika, og ikke på stranda.

Men nå øyner jeg håp! Det viser seg at teoriene om at vi utviklet oss på Afrikas savanner møter motbør grunnet teorier om klimaet da dette skal ha skjedd, og flere begynner å påpeke at sannsynligheten for å utvikle en rekke menneskelige trekk (se listen over) er størst når vi tenker oss en utvikling på stranda, kontra inne på savannene.

Satser derfor på en varm sommer slik at vi kan komme oss tilbake til stranda der vi hører hjemme!

#Teknologi #Vannape #Evolusjon #Utvikling #Darwin  #OnTheBeach #Strandliv

Beach
Licensed from: kamchatka / yayimages.com


 

Å stemme med beina/Voting with your feet

VIKING SHIP 2
Licensed from: Catmando / yayimages.com

"Å stemme med beina", eller "voting with your feet", som man sier på engelsk, er et begrep som var ukjent for meg da jeg første gang snublet over det i en av de mange bøkene i science fiction serien Dune (skrevet av Frank Herbert), trolig en gang tidlig på 90 tallet. (Dette var trolig Chapterhouse: Dune, den siste boken i Dune serien som Frank Herbert skrev før han døde.) "Å stemme med beina" betyr at man forlater et område eller land fordi man ikke lengre ønsker å bo der, ofte fordi man blir forfulgt på grunn av sin religion, eller fordi man er kommet på kant med den politiske eliten i landet. Dette står i kontrast til de som utvandrer av andre mer økonomiske årsaker, noe som i hovedsak var motivet for utvandringen fra Norge til USA fra 1825 til 1925. I Chaperhouse: Dune forlot man en planet og en sivilisasjon med romskip, mens her på jorden har vi mange historiske eksempler på at personer og folk har valgt å forlate sine hjemland nettopp av slike årsaker, men da i hovedsak med seilskip. Rundt år 874 AD forlot f.eks. en gjeng norske vikinger Norge etter at de hadde pakket folk og fe i vikingskipene sine, og slo seg ned på Island, ifølge historien fordi de ville unnslippe kong Harald Hårfagres hardstyre da han samlet Norge til et rike. I tillegg er det jo også de som mener at mange utvandret fra Norge til Island noe seinere for å slippe å la seg døpe da Norge ble kristnet.

Jeg husker at jeg ble noe fasinert av dette begrep da jeg først oppdaget det, selv om jeg må innrømme at jeg i begynnelsen ikke helt forsto hva de mente med dette. Det var jo et underlig valgsystem! Men så forstod jeg at det betød at man løser en problematisk situasjon ved å dra/løpe sin vei. Dette var også noe fasinerende for meg, å forlate alt det kjente for å skape en ny tilværelse gjerne på et annet kontinent, eller på en annen planet når vi tenker science fiction.

Vikingene som forlot Norge for Island i 874 AD hadde den fordelen at de kom til et folketomt land, der de kunne leve utfra de lover og regler som de selv mente var de riktige og utvikle sitt eget samfunn deretter. For de som emigrerte til USA på 18hundretallet var ikke dette mulig. Klart du fikk religionsfrihet, men du måtte pent innrette deg etter USA sitt lovverk. Christiania bohemene drømte om å etablere et utopia i Patagonia, men de som reiste dit oppdaget at dette ikke ville bli lett. Det er jo også de som forlater Norge i dag fordi de er uenige i hvordan landet styres, men det finnes ikke noe folketomt land de kan reise til for å lage sitt utopia, de må innrette seg etter lover, regler og kulturen i landet de velge å emigrere til.

Men fremtiden kan gi endringer her. Får vi teknologi som muliggjør kolonisering av måner, asteroidene, eller andre planeter, så vil man kunne begynne å "stemme med beina" igjen, hvis man f.eks. ikke liker det politiske eller religiøse klimaet på jorden. Du kan gjøre som vikingene, pakk alt du trenger i skipet ditt (vi snakker romskip og ikke vikingskip!), og reis til en ukolonisert planet eller asteroide og etabler ditt eget utopia!

#Teknologi #Stemme #Vikinger #Måner #Astroider #Planeter #Kolonisering #Romskip #Vikingskip #Utopia

CASTLES IN THE SAND
Licensed from: Catmando / yayimages.com

 

Digitale førerkort nå, Big Brother i morgen?

UK Driving Licence
Licensed from: littlebloke / yayimages.com

Finland innfører digitalt førerkort, dvs. en APP på mobilen som skal erstatte det fysiske førerkortet, og Sverige og muligens Norge vurderer å følge etter. Dette må jo bli en gradvis innføring, både de digitale og de gamle fysiske førerkortene må leve side om side en periode, ihvertfall til de som ikke har smarttelefoner har gått i graven eller er blitt fratatt førerkortet.

Ser noen problemer med dette, men antar at manglende nettilgang ikke blir et problem. Må anta at nødvendig informasjon om eieren av førerkoret ligger lokalt på mobilen. Mer problematisk kan det være om du blir stoppet av politiet, og det viser seg at du har glemt igjen mobilen, eller den er tom for strøm, hva gjør politiet da? Hvis de da sjekker deg opp mot et sentralt register (gitt at det er nettilgang der du er stoppet) så kan man jo spørre seg om behovet for at en sjåfør skal ha et førerkort med seg, enten som en APP eller som et fysisk kort? Politiet kan jo bare gå hakket videre teknologisk slik som i Kina, og begynne med AR (augmented reality/utvidet virkelighet) briller som automatisk identifiserer føreren gjennom ansiktsgjenkjenning? Det finnes jo allerede en bildedatabase over alle som har tatt førerkortet, så her skal det vel ikke store jobben til før politiet kan ha dette på plass? I tillegg kan man jo gjøre det samme mot bilenes nummerskilt, slik at man raskt får opp info om hvem som eier bilen, om EU kontrollen er gjennomført og om bilen har forsikring og om det er betalt veiavgift? Får alle politifolkene i landet slik teknologi burde det raskt bli ryddig i den norske bilparken!

Går man videre kan man også få info om bilen ofte er feilparkert eller om den ofte bryter fartsgrensene, eller om den nettopp har vært i Sverige. Drar man strikken enda lengre kan man koble denne informasjonen sammen med kontoutskriften til sjåføren (via det digitale førekortet), for å se om han handlet noe spennende da han var i Sverige! Utrolig hva man kan få til med moderne teknologi og litt krysskobling av offentlige og private dataregister! Men det spørst vi virkelig ønsker slike løsninger her i Norge, og det er (heldigvis) noe tvilsomt om datatilsynet vil godkjenne slike krysskoblede løsninger. Men dette er 100 % teknisk mulig å få til med dagens teknologi!

Går vil tilbake til utgangspunktet, en APP løsningen som førerkort, så kan man se for seg en del interessant ny funksjonalitet knyttet til det å ha et digitalt førerkort som en APP på en smarttelefon, når bilene våre også inneholder datamaskiner som kan snakke med APPen, og offentlige myndigheter kan kommunisere både med APPen og datamaskinen i bilen. Lister opp noen eksempler på mulig bruk og missbruk av slik kobling:

  • Man kan få i varsel i APPen om at bilen man kjører snart trenger EU kontroll.
  • Man kan programmere datamaskinen i bilen til å bare starte bilen hvis den kan snakke med en smarttelefon med en førekort APP som befinner seg i bilen, f.eks. via en bluetooth eller en NFC løsning.
  • Man kan programmerer datamaskinen i bilen til å bare starte hvis en forhåndsdefinert person, identifisert gjennom førerkort APPen, er den som prøver å starte bilen.
  • Datamaskinen kan nekte å starte hvis bilen ikke har forsikring eller hvis veiavgift ikke er betalt, eller hvis EU kontroll ikke er gjennomført. (Dette trenger man strengt tatt ikke en førerkort APP for å implementerer, det holder at datamaskinen i bilen snakker med offentlige myndigheter, men kommunikasjonen kan også gå gjennom førerkort APPen.)
  • Hvis en sjåfør har for mange prikker på sitt digitale førerkort vil ikke bilen starte, og hvis en bilist pådrar seg nye prikker i løpet av en kjøretur kan disse oppdateres mot det digitale førerkortet i sanntid, og medføre at bilen stopper.

Det er sikkert masse mer funksjonalitet man kan se for seg som kan lages med basis i et digitalt førerkort på en smarttelefon, siden dette elektronisk og entydig vil identifiserer sjåføren i en bil, når man også har muligheten for sanntids kommunikasjon via Internett med både bilen, offentlige myndigheter og private aktører. Problemstillingen er hva slags samfunn vi endre opp med om vi lar slike teknologiske muligheter utvikle seg uten moralske skrupler og offentlig debatt? Trolig ikke er samfunn vi ønsker å leve i. Det er derfor viktig at vi har sterke organisasjoner og personer som står opp og stiller spørsmål til hvordan teknologien skal få mulighet til å forandre samfunnet vårt.

#Teknologi #AR #Digitaltførerkort #Digitalisering #BigBrother #Førerkort #Storebror

big brother
Licensed from: RedDaxLuma / yayimages.com


 

«Like» knapp i Brønnøysund registeret?

likes
Licensed from: CrailsheimStudio / yayimages.com
Skal du ut å reise i dagens samfunn så sjekker du Tripadvisor før du booker hotell, og skal du ut å spise i en fremmed by kan du gjøre det samme. Handler du noe på Amazon kan du se anmeldelsene fra de som har kjøpt varen før, og dette kan du også gjøre hos en rekke andre nettbutikker. Handler du på Ebay så kan du sjekke om selgerens tidligere kunder er fornøyd med selger, og dette kan du også gjøre på Finn. Som forbruker er dette veldig positivt, du kan verifisere kvaliteten av varer og tjenester før du handler, og ikke minst påliteligheten til selger. Det er selvfølgelig noen problemer, som at noen får lagt inn falske positive anmeldelser om seg selv, samt at noen legger inn falske dårlige anmeldelser om andre. Men, i Internett sin spede begynnelse så ble vi (jeg?) forespeilet at dette skulle gjelde hele samfunnet! Internett skulle gi oss funksjonalitet for en global referanse tjeneste, der alle i hele verden (bedrifter og privatpersoner) som selger varer og/eller tjeneste skulle finnes, og der alle kundene deres ville legge igjen sine anmeldelser av de tjenestene eller de varene de kjøper av dem.

Problemet mitt er at vi, nå over 20 år etter at vi fikk Internett, ikke er i mål med dette! Som jeg sa i innledningen av dette blogginnlegget så finnes det en del slik funksjonalitet, men den er fragmentert, ligger integrert inne i tjenestetilbydernes løsninger, og har ikke global dekning. I tillegg er det mange bransjer der det ikke finnes noen god slik funksjonalitet i det hele tatt, for eksempel innen håndverksbransjen. Dette er et problem, men hva bør gjøres for å bedre situasjonen? Jeg tror ikke at vi kan få en global felles funksjonalitet for dette, i hvert fall ikke før vi får et globalt og totalitært verdensregime, men på et nasjonalt nivå er det mulig å ta grep nå!

Mitt forslag er at regjeringen griper inn her og sørge for at slik funksjonalitet kommer på plass! Og vi har allerede et sted hvor dette kan implementeres! Alle som driver forretninger i Norge i dag skal allerede være registrert i Brønnøysund registeret. Dette betyr at funksjonalitet for å kunne gi feedback om og anmeldelser av norske bedrifter m.m. relativt enkelt kan implementeres der! Hvis man i tillegg krever pålogging med BankID for å legge inn en anmeldelse av en bedrift, og får på plass lovverk som medfører bøter for dem som legger inn falske anmeldelser, burde vi få en helt brukbar nasjonal løsning for anmeldelser av bedrifter som opererer i Norge!  Og dermed blir hverdagen til de norske forbrukerne desto enklere, og kvaliteten på varer og tjenester som selges i Norge burde også bli bedre!

Kom igjen Erna!

#Teknologi #Erna #Likes #Brønnøysund #Tripadvisor #Anmeldelser #Feedback

Bilen din planlegger å drepe deg!

Man drink driving crashing car into lamp post
Licensed from: patrimonio / yayimages.com

Det er helt sant! Bilen din planlegger faktisk å drepe deg, hvis den rette situasjonen oppstår. Riktignok ikke dagens biler (vel, muligens Teslaen din eller andre kvasi selvkjørende biler), men fremtidens biler planlegger å drepe deg! 

Dette gjelder riktignok selvkjørende biler, og ikke de gamle gode analoge bilene. Problemstillinger er at før eller siden vil en selvkjørende bil komme opp i en situasjon der noen må bli drept, eller i det minste kraftig skadet, fordi den kunstige intelligensen (AI) som kontrollerer og styrer den selvkjørende bilen ikke kan se hvordan den kan manøvrere slik at ingen blir skadet. Her er et eksempel: Du kjører i din nye selvkjørende bil på en smal vestlandsvei. På den ene siden av veien har du en bratt fjellvegg, og på den andre siden av veien et 100 meters stup rett i fjorden. Plutselig kommer bilen rundt en sving der det står en person midt i veien. Den kunstige intelligensen kalkulerer at den ikke kan stoppe bilen i tide eller svinge unna, og den har da 2 muligheter:

  1. Den kunstige intelligens kan prøve å stoppe bilen, men kalkulasjonene sier at bilen uansett vil treffe personen med så stor kraft at personen vil dø.
  2. Den kunstige intelligensen kan svinge av veien slik at personen ikke blir truffet, men da vil bilen havne i fjorden, og sjåføren og ev. passasjerer vil dø.

Så hva vil den kunstige intelligensen gjøre? Det er hvordan den kunstige intelligensen har blitt programmert som vil bestemme dette:

  • Hvis den kunstige intelligens har blitt programmert til å alltid beskytte passasjerene i bilen så vil den kjøre på personen som står i veien.
  • Hvis den er programmert til å unngå å skade fotgjengere og andre trafikanter vil den kjøre i fjorden.
  • Hvis den er programmert til å skade færrest mulig personer vil antall passasjerer i bilen bestemme utfallet av situasjonen.
  • Hvis den er programmert til å ta spesielt hensyn til barn vil dette påvirke situasjonen.
  • Hvis den er blitt programmert til å reagere utfra samfunnsøkonomiske hensyn vil den velge den handlingen som er billigst for samfunnet totalt. (Denne kan bli morsom, det er nemlig mye billigere å begrave en død person en å behandle en skadet person på et sykehus....)
  • Hvis den er blitt programmet til å beskytte seg selv vil handlingen reflektere dette.
  • Ellers kan det være kombinasjoner av alle disse mulighetene.

Som vi ser her så er det programvaren til den kunstige intelligensen som avgjør hva som vil skje. Og hvis programmererne som utvikler den kunstige intelligensen ikke har en felles spesifikasjon de jobber utfra, eller hvis de har fått hver sin spesifikasjon fra sine ledere, så vil de forskjellige bilmerkene oppføre seg forskjellig i tilnærmet samme situasjon. Dette kan gi rare situasjoner, der luksusbiler blir programmert til å beskytte passasjerene i bilen, mens andre merker velger andre løsninger. Det kan jo også bli rettsaker at dette, der de etterlatte etter trafikkulykker saksøker leverandøren av den kunstige intelligensen. Hvem vil ha det juridiske ansvaret for oppførselen til en kunstig intelligens? Det vi trolig trenger er en felles konsensus for hvordan en kunstig intelligens skal prioritere i en ulykkessituasjon. Hvis en internasjonal etisk kommisjon kan bli enige om en slik prioritering som kan beskrives i en spesifikasjon til de som programmerer kunstige intelligens, så vil alle bilene fra alle bilforhandlere (forhåpentligvis) oppføre seg likt og mest mulig etisk korrekt i slike situasjoner, og vi vil slippe usikkerheten rundt hva en kunstig intelligens vil gjøre i slike situasjoner, og dermed også unngå en masse problemer i etterkant. Men noe testing må vi trolig ha for å verifisere at dette er på plass og fungerer som forutsatt i alle selvkjørende biler. Noe for NCAP i fremtiden?

#Autonomebiler #Selvkjørendebiler #Drepe #Teknologi #Biler #AI #Kunstigintelligens #Teknologi

Man cries car accident
Licensed from: studiostoks / yayimages.com

Kolonisering av andre solsystemer

space. Vector illustration for your design. Beautiful, fantastic and magical.
Licensed from: GLAZKOVA / yayimages.com

Å snakke om kolonisering av andre solsystemer er muligens noe ambisiøst, når vi ikke engang har klart å kolonisere  planeter eller måner/asteroider i vårt eget solsystem. Men det er det jeg vil snakke om! Men ikke akkurat om koloniseringen, mer om problemet med å komme til andre solsystemer slik at de faktisk kan blir kolonisert. Det gjøres jo utrolig mye spennende arbeid med å identifisere exoplaneter, dvs. planeter som går i bane rundt andre stjerne enn vår egen sol, så før eller side må vi anta at man vil klarer å identifisere planeter som virker ideelle for kolonisering. Dvs. de er i "goldilock" sonen rundt sin stjerne (ikke for varm, ikke for kald), de har flytende vann og en atmosfære med oksygen. (Forhåpentligvis er de heller ikke bebodd fra før!) Og når jeg skal snakke om å komme seg til disse stjernene med de interessante planetene, så skal vi utelukke fiffige science fiction løsninger som FTL romskip (FTL=Faster Than Light=Raskere enn lyset), hyperspace, portaler og ormehull (wormholes). (Merk også at bussard ramjets, hvor man så for seg at man kunne plukke opp drivstoffet på veien, heller ikke ser ut til å være mulig.) Hvordan skal vi komme oss til en stjerne som er fryktelig langt borte når reisen må foregå på "gamlemåten"? Her er noen mulige alternativer:

  1. Suspended animation: Kolonistene "ligger på is", d.v.s de er frosset ned eller ligger i stasis, slik at de ikke eldes på turen. Slik kan man bygge et interstellar koloniromskip og fylle det med alt (man tror) kolonistene vil trenge, samt dypfryste kolonister. Når romskipet kommer frem til den aktuelle planeten tines kolonistene opp og koloniseringen kan begynne.
  2. Generasjonsskip: Man bygger et romskip så stort at det rommer et helt lite samfunn, slik at det hele tiden produseres nye kolonister etter hvert som de eldste dør. Reisen kan da ta mange generasjoner uten at dette blir et problem.

Dette er metoder som burde fungere, men det er en del problemer. Hovedproblemet er at jo mer masse du skal sende avgårde jo dyrere blir det å få koloniromskipet opp i en anstendig prosent av lyshastigheten, noe som gjør at tunge romskip vil reise saktere enn lette romskip. Og begge disse 2 alternativene vil gi tunge romskip, noe som vil medføre lave hastigheter og lang reisetid. I tillegg har vi foreløpig ikke lært å fryse ned mennesker slik at de kan tines opp igjen, og det er en del psykologiske spørsmål knyttet til om mennesker som har levd i et romskip i generasjoner vil kunne klare å forlate romskipet for å leve på en planet. Ideelt bør koloniromskipet være så lite og lett som mulig for at det skal bli billigst mulig å få det til å gå fort! Det enkleste her bør være følgende:

  • Vi sender roboter avgårde! Nå robotene kommer frem så lander de på planeten og bygger alt som trengs for å kolonisere utfra lokale ressurser, inklusive menneskene! (Se Von Neumann probe.)

Ok, så har vi ikke teknologien til dette heller, men dette må være den mest effektive metoden for å kolonisere planeter rundt andre stjerner. Og vi trenger egentlig ikke å vente på nanoroboter slik at menneskene kan bygges fra bunnen av atom for atom, nei vi kan sende befruktede menneske egg med roboten, så kan roboten bygge alt som trenges for at eggene skal klekkes og oppdras til å bli homo sapiens.

Hvis vi kommer oss opp på et teknologisk nivå som gjør dette mulig så må dette være den mest effektive metoden for å kolonisere hele galaksen. Spørsmålet blir da hvorfor ingen har gjort dette allerede? Hvis det finnes intelligente aliens der ute så burde de allerede ha gjort dette, siden vårt solsystem er relativt nytt med tanke på alderen til universet.  Her kommer vi til Fermi's paradox, hvor er aliene? De burde vært her hvis de finnes!

a spiral galaxy in the universe
Licensed from: njaj / yayimages.com

#Teknologi #Romfart #Kolonisering #Fermi #Vonneumann #Aliens
 

Kontaktløs betaling

credit card payment
Licensed from: muuraa / yayimages.com

Kontaktløs betaling kommer nå, men hvis du tror at dette bare gjelder trådløse betalingskort og betaling med mobiltelefoner tenker du ikke bredt nok.

Teknologiene involvert i kontaktløs betaling er NFC, eller Near Field Communication (nærhetskommunikasjon) som forkortelsen står for, ev. også nærhetskort  ("Proximity card") og RFID, og har vært i bruk ganske lenge, jeg husker mitt førte møtet med dette i våren 1991, som et kontaktløst adgangskort, da jeg hadde en prosjektoppgave hos IBM i Bergen. Dette kortet var noe tykkere enn dagens adgangskort, men fungerte fint!

Uansett hvilken teknologi som brukes så er det underliggende prinsippet at informasjon kan utveksles trådløst over en avstand på 2 til 4 centimeter mellom et kort og en terminal. Vi har hatt dette ganske lenge med adgangskort og i diverse billettsystemer, og nå er det også kommet for betalingskort, og teknologien er også tatt i bruk i mobiltelefoner for å kunne implementere trådløse betalinger m.m. der. Men nå begynner man å løsrive seg fra at betaling via slike teknologier må skje gjennom mobilen eller «vanlige» kort. Nå begynner vi å se «wearables» som inkluderer betalingsløsninger basert på NFC teknologi! Dette kan bli meget spennende!

Tar opp 2 eksempler her:

  1. FitBit Pay: FitBit lanserte i 2017 muligheten til å knyttet FitBit klokka til et Mastercard, og dermed kunne betale trådløst ved å trykke på en knapp og så holde klokka bort til betalingsterminalen.
  2. Halo Payment Ring: Dette en vanntett og ganske fancy ring som inneholder en betalingsløsning via et kredittkort som er knyttet opp mot ringen. Trenger ikke lades, og du «fist bumps»  (bokser?) betalingsterminalen for å betale for varene dine. Siden denne er vanntett er den ideell for f.eks. bading, vannparker og andre steder der du ikke kan ha med mobil eller lommebok. (Ringen er dessverre ikke tilgjengelig i Norge.)

Halo ringen er en veldig spennende løsning, og bedre enn BitFit, da den ikke trenger å lades, og den kan brukes i situasjoner der dagens vanlige betalingsløsninger fungerer dårlig. Eneste problem er at ringen er rimelig dyr (rundt 70 pund) og ikke er tilgjengelig i Norge. Jeg antar at det kommer mange nye og innovative betalingsløsninger som dette etter hvert. Trolig får vi også betalingsløsninger som baserer seg på biometri snart, dvs. at f.eks. fingeravtrykk brukes som eneste trigger til å godkjenne en betaling. Nå er ikke fingeravtrykk kontaktløst, men antar at løsninger som bruker iris skanning og ansiktsgjenkjenning, som vil være kontaktløse løsninger, også kommer på markedet. Amazon har faktisk gått noe lengre, og har introdusert en butikk (Amazon Go) der både hvem du er og hva du kjøper identifiseres ved bildegjenkjenning og AI, slik at du kan gå rett inn i butikken og ta det du skal ha og gå ut igjen. Betaling håndteres via en APP der du må ha registrert deg. Tenker man kombinasjoner med utvider virkelighet (AR) og muligens tankestyring kan vi også se for oss mange nye muligheter innen shopping. Bruker du AR briller kan du få opp prisen og annen relevant informasjon om varen du ser på, og trolig vil du etter hvert kunne indikere at du kjøper varen via tankestyring. Men trolig klarer vi ikke i dag å forutse hvordan fremtidens betalingsløsninger vil fungere, trolig vil innovativ bruk av gammel og ny teknologi løse dette på helt uventede måter! (Har lest mange science fiction bøker der man betaler med sjekk mange hundre år inn i fremtiden!)

Innovation
Licensed from: rnl / yayimages.com

#Teknologi #Betaling #Halo #FitBit #AmazonGo #NFC #Nærhetskort #Nærhetskommunikasjon

Tar roboter og AI jobbene våre?

Artificial Intelligence
Licensed from: kentoh / yayimages.com

Kunstig intelligens (AI) og roboter blir stadig videreutviklet og tar over flere og flere jobber. Hva blir konsekvensen av dette? Hva skjer hvis en virkelig stor mengde jobber over et kort tidsrom blir tatt over av AI'er slik at vi får en stor mengde arbeidsløse mennesker?

Innen transportsektoren kan dette faktisk skje. Hvis velfungerende (og godkjente) selvkjørende biler (og lastebiler/busser) raskt skulle komme på markedet og presse ut mennesker som sjåfører kan dette bli konsekvensen. I deler av USA kan mellom 10 og 15 % av de mannlige arbeiderne miste jobben hvis dette skulle skje. Dette kan bli mange millioner personer nasjonalt i USA!

Hvis man plutselig får en så stor økning i antall arbeidsledige, der de fleste trolig vil ha lav utdannelse og problemer med å få nye jobber, så må dette få konsekvenser. Trolig får man en kraftig økning i sosial uro, noe som kan resultere i:

  1. Politiske omveltninger: det kan komme politikere på banen som vil innføre lover som strammer inn og muligens forbyr bruken av selvkjørende biler, slik at folk vil beholde jobbene sine.
  2. Det kan oppstå grupper som kjemper mot innføringen av AI og roboter, og angriper de som lager og bruker selvkjørende biler. Noen av disse gruppene kan ende opp med å være voldelige.
  3. Utslag av Luddisme, der man får et sterk motstand i samfunnet mot visse typer av høyteknologi som igjen kan medføre politiske omveltninger og endringer i lovverket (se punkt 1).

Når er det muligens ikke et så veldig sannsynlig at dette vil skje innen akkurat transportsektoren, men en gradvis innføring av AI og robot teknologi i de fleste sektorer i et land kan skape en lignende situasjon der det totale antall arbeidsløse stiger kraftig, og da kan vi oppleve at en slik situasjon oppstår. Dette betyr at både myndigheter og bedriftsleder må være klar over denne risikoen, og lage planer for hva man skal gjøre for å skaffe nye jobber til de som mister jobbene sine til AI og roboter. Noen har tatt frem borgerlønn som en mulighet her, men jeg er usikker på hva som vil skje med samfunnet hvis en stor prosentdel av befolkningen skal få seg et meningsfylt liv uten å ha en jobb som strukturer hverdagen.

#Teknologi #AI #Kunstigintelligens #Roboter #Borgerlønn

Tror du kryptovalutaene er kryptert?

bitcoin and new year
Licensed from: diy13 / yayimages.com

Tror du kryptovalutaene (f.eks. BitCoin) kalles kryptovalutaer fordi de er krypterte og at alle transaksjoner i valutaen derfor er hemmelige? Da tar du feil! All kommunikasjon mellom nodene i et kryptovaluta nettverk skjer ukryptert over Internett. Dette betyr at teknisk sett kan alle se hva som skjer i en kryptovaluta, gitt at du har det riktige tekniske utstyret til å hente ut informasjonen.

Grunnen til at valutaer basert på blockchain teknologien kaller kryptovalutaer skyldes den kryptologiske hash funksjonen som brukes for å knyttet blokkene i en blockchain sammen. I den originale kryptovalutaen BitCoin er dette den kryptologiske hash funksjonen SHA-256.

Det er en rekke slike kryptologiske hash funksjoner som brukes av de forskjellige kryptovalutaene, men SHA-256 ser ut til å være den mest populære.

(I tillegger er hvem som eier kryptovaluta i en blockchain kryptert ved bruk av "public key" krypteringsteknologi. Men dette er bare for å garantere at bare eieren av valutaen får tilgang til den, selv om dette også skjuler hvem eieren er.)

#BitCoin #Cryptovaluta #Cryptocurrency #Kryptovaluta #Blockchain #Teknologi

Cryptovaluta/BitCoin: Fremtidens programvareplattform?

Cryptocurrencies
Licensed from: kentoh / yayimages.com


 

I forrige bloggpost snakket jeg om BitCoin og den underliggende teknologien (blockchain), samt Cryptokitties, et spill der du driver avl av digitale (virtuelle?) katter, og kan kjøpe og selge kattene. Cryptokitties er blitt rimelig populært siden spillet ble lansert. Vi kan anta at det er den store medieoppmerksomheten knyttet til BitCoin spesielt, og kryptovalutaer generelt, som har gitt Cryptokitties en bra start, samt inntrykket av at du kan tjene store penger på å selge kattene du avler frem.

Men der som er mer interessant enn selve spillet er hvordan spillet er laget! Som jeg sa i bloggposten om BitCoin så er løsningen implementert på plattformen til kryptovaluten Ethereum som «smart contracts», og all handel med kattene skjer i Ether som er valutaen til Ethereum. Dette er spesielt interessant av 2 grunner:

  1. Cryptokitties viser en offentlig implementasjon av en løsning der blockchain teknologien bak Bitcoin er brukt til noe annet enn en kryptovaluta. Det har vært mye snakk om å bruke blockchain teknologien til annet enn valuta, men dette er den første offentlige løsningen jeg har sett.
  2. Cryptokitties er ikke laget ved å implementere en ny blockchain plattform, men er laget inne i en eksisterende blockchain plattform som egentlig er laget for å håndtere kryptovaluta. Dette viser hvordan «smart contracts» kan brukes til å lage løsninger som nok er veldig fjernt fra hva man så for seg når man først kom på ideen om «smart contracts».

Punkt 2 er det mest spennende punktet, fordi vi ser konturene av at blockchain løsningene laget for kryptovaluta kan bli en programvareplattform for veldig mange andre løsninger! Riktignok er ikke dagens kryptovaluta helt klar for dette (f.eks. fikk Ethereum kapasitetsproblemer da Cryptokitties ble lansert), men dette er trolig barnesykdommer som vi blir kvitt etter hvert. Mulig vi får se en global, robust og skalerbar kryptovaluta komme på markedet om noen år som en arvtaker til både BitCoin, Ethereum og resten av dagens kryptovalutaer? En kryptovaluta som har en så sofistikert støtte for «smart contracts» at veldig mange andre løsninger blir implementert som «smart contracts» inne i denne nye kryptovaluten, fremfor å bli utviklet fra bunnen av som selvstendige løsninger? 

#Teknologi #BitCoin #Cryptocurrency #Cryptovaluta #Kryptovaluta #Blockchain #Cryptokitties #Dataspill #SmartContracts #Plattform

BitCoin, Kryptovaluta og Blockchain

Bitcoin
Licensed from: kentoh / yayimages.com

Fryktelig mye mediaomtale om BitCoin om dagen, Dagens Næringsliv har for eksempel 15 sider om BitCoin i sin lørdagsutgaven 16. desember 2017. Årsaken er at BitCoin har hatt en ganske utrolig utvikling de siste årene. Verdien på en BitCoin har steget med 1.700 % til nå i 2017, noe som betyr at hadde du kjøpt BitCoin for 1.000 kroner 1. januar 2017, så hadde du hatt en papirgevinst på 17.000 kroner. (Til sammenligning har beste bank på Finansportalen en sparerente på 2,55 %, noe ville gitt en gevinst på 25,5 kroner, en ganske signifikat forskjell. Men det er skyhøy risiko for tap i BitCoin, og null risiko for tap i banken.) Men hadde du blitt med tidligere kunne du hatt en enorm gevinst, f.eks. ble det kjøpt 2 pizzaer for 10.000 BitCoin i 2010, med dagens BitCoin kurs på 162.922,39 kr for en BitCoin (17.12.2017) hadde disse 2 pizzaene koster 1,6 milliarder kroner! Det er denne eventyrlige utviklingen som gjør at så mange nå er interessert i BitCoin og ønsker å kjøpe BitCoin. De som kjøper håper at utviklingen skal fortsette, noen påstår at en BitCoin vil bli verd 1 million US dollar om 5 til 10 år, andre mener dette er en boble som vil sprekke, og advarer om at verdien til BitCoin vil falle drastisk, og investorene tape penger.

Uansett om verdien av BitCoin vil klatre videre mot nye høyder eller kollapse, så er BitCoin veldig spennende! BitCoin er nemlig den første valutaen som er lager for å:

  • Gi rask overførsel av penger (betaling) globalt.
  • Fungere uten en sentral eier som kontrollerer valutaen og som kan endre valutaen ved å øke/minke pengemengden og justere rentene. (For «normale» valutaer snakker vi her om de nasjonale sentralbankene, ala Norges Bank.)
  • Gjøre det mulig å gjennomføre transaksjoner uten at man må ha en tredje part som kan tvinge gjennom at en transaksjon faktisk blir gjennomført. (Vi snakker her om politi og rettsvesen.)
  • Være sikker. Det skal være umulig å urettmessig endre hvor mange BitCoin en person eier. (For "normale" valutaer kan banken din rent teoretisk gå inn i databasen der kontoen din ligger og endre hvor mye penger du har på konto, eller slette alle pengene dine.)

Her er hvordan BitCoin gjør dette:

  • En kryptovaluta som BitCoin er heldigital, og når den blir laget så definerer man hvor mye av valutaen som skal kunne finnes i valutaens levetid. Dette kan ikke endres.
  • BitCoin opererer på Internett, og er derfor per definisjon global.
  • BitCoin transaksjoner er raske, da de utføres internt i en felles (om enn distribuert) digital løsning. Det er derfor ikke behov for å involvere en eller flere forsinkende tredjeparter for å få gjennomført en transaksjon mellom 2 BitCoin aktører, selv om disse aktørene er i 2 forskjellige land. (Dette er som regel nødvendig i dag for å få gjennomført en betalings i "normal" valuta på tvers av landegrenser. )
  • En kryptovaluta består av en lenke av blokker, der dataene som definerer valutaen og alle transaksjonene som er gjort i valutaen er lagret. Blokkene består av en eller flere transaksjoner i valutaen, og disse blokkene lenkes sammen i en kjede i kronologisk rekkefølge, derav navnet blockchain.
  • Kryptovaluten er distribuert, dvs. det finnes et nettverk av aktører, kalt noder (cirka 5,000 for BitCoin), som alle har sin kopi av blockchain lenken til valutaen, og disse passer kollektivt på at det ikke gjøres ulovlige endringer i lenken.
  • Siden blockchain lenken er distribuert til alle nodene i kryptovalutaen sitt nettverk, så er informasjonen om transaksjonene i kryptovalutaen offentlige, men hvem som har utført transaksjonene er skjult gjennom bruk av pulic key krypteringsteknologi.
  • Nettverket av noder konkurrerer om å legge en ny transaksjon (blokk) til kjeden av transaksjoner. Den som vinner får betalt et gebyr av den som har initiert transaksjonen. (Det er dette som er «Bicoin mining» i Bitcoin kryptovalutaen, og det er slik de som driver med «Bitcoin mining» tjener penger.)
  • Konkurransen om å legge til en ny transaksjon i kjeden av transaksjoner går på tid, slik at den som er raskest «vinner». For å vinne må man løse en kompleks beregningsoppgave som tar relativt lang tid. Beregningen inkluderer informasjon om den nye blokken og om forrige blokk i lenken, og gir et resultat som legges ved blokken når den legges inn bakerst i lenken av transaksjoner.
  • Når en node «vinner» konkurransen om å få legge den nye transaksjonen til blockchain lenken distribuerer den oppdaterte kjeden ut til de andre nodene, slik at hele nettverket av noder hele tiden har en oppdatert versjon av kjeden. Oppdager de andre nodene avvik i den distribuerte kjeden avvises den.
  • Grunnlaget for at det skal være umulig å manipulere en kryptovaluta ligger i at hver blokk inneholder resultatet fra en tung matematisk beregning som er basert på innholdet i blokken og innholdet i forrige blokk (Hashing). Dette betyr at for å endre en blokk så må du etter endringen løse beregningsoppgaven på nytt for den aktuelle blokken, og alle blokker som ligger kronologisk etter denne endrede blokken i lenken. Forutsetningen er at det å gjøre beregningen på nytt for alle disse blokkene vil ta så lang tid at du aldri blir ferdig, fordi det stadig kommer nye blokker inn i lenken fordi nye transaksjoner gjennomføres og legges inn i kjeden av de andre nodene i nettverket. For at dette skal fungere må antallet nye transaksjoner og noder være stort nok.
  • I tillegg til å inneholde transaksjoner kan en blokk også inneholde noe som kalles «smarte avtaler» («smart contracts»). Dette er avtaler som implementeres i programvare i en blokk i blockchain lenken. I det øyeblikket en slik avtale legges inn i skal den være umulig å endre, og det er da programvaren i avtalen som avgjør hva avtalen gjelder og hva som skjer i fremtiden. Mange betrakter dette som bedre enn dagens løsninger, fordi man ikke lengre vil være avhengig av en tredjepart, f.eks. advokater, domstoler og politi, for å sørge for at en kontakt blir overholdt, siden ingen av partene som er del i en slik kontakt kan endre den, og ev. penger bare blir frigitt når programvaren som er kontakten beslutter at avtalte betingelser er oppfylt. (Et problem man ikke har tenkt nok på når man har inngått slike kontrakter er programmeringsfeil i programvaren til kontakten, noe som har skapt noen problemer.)

Noe som er verd å merke seg når det gjelder kryptovalutaer som BitCoin er at saldoen din, dvs. hvor mange BitCoin du eier ikke ligger i blockchain lenken. Blockchain lenken inneholder bare transaksjoner! Dette betyr at for å finnet ut hva saldoen din er må man gå gjennom alle transaksjoner i hele blockchain lenken, og summen av dine inngående og utgående transaksjoner gir deg da saldoen din. (Saldoen vil alltid være 0 eller positiv, det er ikke mulig å ende opp med overtrekk i en kryptovaluta.) Det ville jo være noe tungvint å skulle gå gjennom hele blockchain lenken hver gang man trenger å vite BitCoin saldoen sin. Derfor finnes det firmaer som tilbyr "Bitcoin Wallets" løsninger. Dette er nesten som en nettbank for BitCoin, der du får se saldoen din og kan kjøpe og selge BitCoin, og overføre BitCoins til andre Bitcoin aktører (betaling).

Så selv om BitCoin kanskje ikke overlever, så har BitCoin introdusert ny teknologi og nye måter å implementere og håndtere valutaer på. Dette har resultert i at en mengde nye kryptovalutaer er blitt lansert, og det er mange som snakker om å bruke den underliggende teknologien (blockchain) på nye områder. Det mest spennende akkurat nå er muligens at det er etablert en løsning for digitale kjæledyr (CryptoKitties) gjennom bruk av «smart contracts» på plattformen til kryptovalutaen Ethereum. Løsningen lar deg drive avl av disse digitale kattedyrene, og selge/kjøpe dem via transaksjoner i Ether, som er valutaen til Ethereum. Denne løsningen har virkelig tatt av, sjeldne digitale katter er solgt for over 100.000 US dollar! (En «normal» digital katt koster ca. 50 norske kroner.) Dette viser at den nye blockchain teknologien introdusert av Bitcoin har uante utnyttelsesområder!

Young technology
Licensed from: silent47 / yayimages.com


#BitCoin #Cryptovaluta #Cryptocurrency #Kryptovaluta #Ether #Ethereum #Cryptokitties #Blockchain #Teknologi

Hacking, en av nåtidens største trusler!

Computer Hacking Shows Crime Threat And Vulnerable
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com

Hacking av datamaskiner er et tema som vi hører om i nyhetene til stadighet. Og det vil vi fortsette å gjøre. Ingen som jobber med IT sikkerhet tror at vi noensinne vil klare å kvitte oss med problemet, vi har, og vil trolig alltid ha, et våpenkappløp mellom hackere og de som jobber med IT sikkerhet. Hackerne jobber med å finne nye måter for å kunne ta kontroll over datamaskiner slik at de kan stjele penger eller informasjon som kan selges eller brukes til utpressing av dataeieren. De som jobber med IT sikkerhet utvikler løsninger for å gjøre hacking vanskeligere, og med å tette sikkerhetshull som hackere har oppdaget og utnytter. Det er verd å merke seg at sikkerhetshull som regel oppstår fordi vi lever med programvare som ikke er utviklet med tanke på IT sikkerhet. Dette gjelder både operativsystemene våre, og programvaren som vi bruker og som kjører på toppen av operativsystemet. Årsaken til dette er at de som lager operativsystemer og programvare har for dårlig kompetanse når det gjelder IT sikkerhet, og i hovedsak tenker på å få nye programmer ut i markedet raskt slik at de kan tjene penger, og derfor ikke prioriterer IT sikkerhet.

Mulig du har hørt utsagnet: «Ingen datamaskiner er trygge, alle kan hackes.» Dette er trolig 100 % korrekt, men hvis du ikke sitter på forretningshemmeligheter eller annen mer eller mindre hemmelig informasjon som lett kan selges for virkelige store summer, er det lite trolig at noen hackere vil jobbe spesielt hardt for å hacke akkurat din datamaskin. Hackere er nemlig ikke mer interessert i hardt arbeid enn deg og meg. De vil velge hacking metoder som gir en bra «inntekt» for minst mulig arbeid. Og det å bryte seg inn i de datamaskinene som inneholder virkelig verdifull informasjon er vanskelig fordi de som regel er godt beskyttet mot angrep, og du må være en dyktig hacker som er villig til å jobbe lenge og hardt for å klare å hacke disse datamaskinene. De aller fleste hackerne vil derfor gå etter de lette målene, der du kan tjene greit med penger uten å måtte slite for mye. For øyeblikket er dette de 3 hovedmetodene disse hackerne bruker:

  1. Randsomware/Utpressingsprogram.
  2. Nettbank svindel.
  3. Direktørsvindel/CEO svindel.

Her følger en rask beskrivelse av disse 3 hacker metodene:

Randsomware: Dette er en metode der hackeren skaffer seg tilgang til datamaskinen din, og krypterer alle filene på datamaskinen, slik at datamaskinen din blir ubrukelig, og ev. viktige dokumenter du har lagret på datamaskinen blir kryptert og uleselige. Hackeren krever da løsepenger for å gi deg passordet/krypteringsnøkkelen som lar deg dekryptere filene dine. Se mer om dette i dette blogginnlegget.

Nettbank svindel: Det er i nettbanken du har pengene dine, og får hackerne kontroll over nettbanken din så kan hackerne sende pengene dine til konti som hackerne kontrollerer. Tidligere jobbet hackerne med «man in the middle» angrep mot nettbankene, dvs. man la seg mellom datamaskinen til bankkunden og nettbanken, og prøvde å stjele bankkundens penger, enten ved å lure inn ekstra transaksjoner, eller ved å justerte kundenes transaksjoner (bytte mottakerkontonr, øke beløpene), når bankkunden betaler sine regninger i nettbanken. Nå har hackerne gått vekk fra dette fordi de oppdaget at det er enklere å lure deg til å gi fra deg BankID koder via falske nettsteder (f.eks. falsk pålogging til nettbanken e.l.). Får de tak i kodene logger de seg direkte inn i nettbanken din og overfører pengene dine til konti de kontrollerer.

Direktørsvindel: Dette svindelmetoden går ut på lure en ansatt i et firma (en ansatt som er autorisert til å betale firmaets regninger), til å overføre penger til hackerne. Dette gjøres ved at hackerne utgir seg for å være administrerende direktør e.l. i det aktuelle firmaet, og kontakter en ansatt i firmaet som er autorisert til å betale regninger, via e-post, der svindlerne sier at det må utføres en hastebetaling til en konto hackerne kontrollerer, men dette må være hemmelig fordi det gjelder en hemmelig avtale, og dessverre er ikke direktøren tilgjengelig for verifikasjon, fordi han må løpe ombord i et fly.

Fellesnevneren for alle disse hacking metodene er at de baserer seg på sosial manipulasjon (social engineering) av personer for å få dem til å gjøre noe som gavner hackerne. Ransomware og Nettbank svindel baserer seg på masseangrep (SPAM), der teorien er at sender man en e-post til mange nok så er det alltid noen som ikke skjønner at det er et hackerangrep og utfra innholdet i e-posten gjør noe som gir hackeren nødvendig kontroll til å få utført sitt oppdrag: Stjele pengene dine eller drive utpressing! Slike e-poster prøver derfor å være så troverdige som mulig, og utgir seg ofte for å komme fra organisasjoner man stoler på, f.eks. banken din eller offentlige myndigheter. Her tjener ikke hackerene så veldig mye per person, men stort volumet gjør at man totalt kan tjene en god del penger. Hvis man f.eks. sender ut 10 millioner e-poster og 0,1 % ikke skjønner at det er hacking, så er dette 10.000 personer. Klarer man å svindle alle disse for 1.000 kr så har man tjent 10 millioner kroner. Når det gjelder direktørsvindel så er dette et mer målrettet arbeid, men med større potensiell gevinst. Hackerne må samle inn informasjon om firmaet som er målet, informasjon om firmaets ledelse (direktøren m.f.), tekniske løsninger (firmaets e-post adresser m.m.), og hvem i firmaet som er autorisert til å gjennomføre betalinger (målet for den sosiale manipulasjonen). Alt dette for å kunne gjennomføre angrepet og fremstå som mest mulig troverdig. Her er det mer jobbing, men potensielt kan man klare å svindle til seg flere 10 talls millioner kroner fra et firma.

Hvordan kan man beskytte seg mot disse typene hacker angrep? Her er noen tips:

  • Ransomware angrep og nettbank svindel:
    • Sørg for at datamaskinene dine alltid oppdateres med de siste sikkerhetsoppdateringene fra de programvareleverandørene du bruker.
    • Sørg for filtrering av all innkomne e-post, slik at SPAM e-post med kjente svindelforsøk blir stoppet før de kommer frem til deg eller dine ansatte.
    • Sørge for at nye typer svindel e-poster raskt kommer inn i SPAM filteret ditt.
    • Sørg for at dine ansatte har nødvendig kompetanse innen IT og IT sikkerhet slik at de gjenkjenner forsøk på hackerangrep, og ikke lar seg lure av e-poster med sosial manipulering.
  • Direktør svindel:
    • Ha god rutiner internt, slik at det er en trygg prosess som sier hvordan betalinger skal initieres og utføres i bedriften, men minimal sannsynligvis for at svindelforsøk skal lykkes.
    • Innføre at alle betalinger alltid må godkjennes av 2 personer.
    • Sørge for en godkjenningsprosess for betalinger som sier at alle betalinger alltid skal verifiseres, og verifikasjonen skal utføres via en annen kanal enn betalingen be initiert gjennom, og at kontaktinformasjon i mottatt e-post ikke kan brukes til slik verifisering.

Det som jeg mener er viktigst er å sørge for at du, og ev. de ansatte i din bedrift, har grunnleggende kompetanse innen IT og IT sikkerhet. Dette betyr at denne kunnskapen må testes og oppdateres regelmessig. Dette er kritisk! Det nyttet ikke med verdens beste tekniske beskyttelse mot hacking, hvis hackerne sniker seg inn i datamaskinene dine ved å manipulere menneskene som bruker disse datamaskinene.

IT Sikkerhet er kritisk for deg både som privatperson og som eier eller ansatt i et firma. Ta nødvendige grep for å beskytte deg!

Computer Security Protected Meter Shows Laptop Interet Safety
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com

#Teknologi #ITSecurity #ITSikkerhet #Hacking #Hacker #Ransomware #Utpressingsprogram #Nettbanksvindel #Direktørsvindel #CEOSvindel

Store utfordringer for bankene! (PSD2, Åpne APIer, Open Banking)

Bank Building
Licensed from: IvanaMilic / yayimages.com

Har du hørt om PSD2, Åpne APIer eller muligens Open Banking? Ikke? Vel, da er det lite rolig at du jobber i finansnæringen! Innen finansnæringen (bankene) er dette (for øyeblikket) den store stygge ulven!

Det er PSD2 (Revised Payment Service Directive - Revidert betalingstjenestedirektiv) som er synderen. Dette er et nytt direktiv fra EU som blir en del av det norske lovverket fra januar 2018.  EU ønsker at PSD2 skal skape økt konkurranse og økt innovasjon innen banknæringen i EU og EØS området. PSD2 skal fremhjelpe dette på 2 måter:

  1. Betaling (som i betaling av regninger):
    (PISP: Payment Initiation Service Provider)
    PSD2 tvinger bankene til å la sine kunder betale sine regninger og gjøre sine pengeoverførsler via tredjeparter. Dette betyr at registeringen av en betaling, som du i dag gjør i Nettbanken eller Mobilbanken, gjøres hos en tredjepart, og denne tredjeparten sender så betalingen videre inn til banken din for behandling, via et IT grensesnitt, et API (Application Program Interface). Tredjeparten her kan være Facebook, Amazon, Finn.no, COOP, REMA, en annen bank, eller en ny aktør vi ikke har hørt om ennå.
  2. Tilgang til betalingsinformasjon (kontoutskrifter):
    (AISP: Account Information Service Provider.)
    PSD2 pålegger bankene å la sine kunder gi tillatelse til tredjeparter å hente ut betalingsinformasjon fra kundens betalingskonti. Dette gjøres ved at tredjeparten henter betalingsinformasjonen fra banken din via et IT grensesnitt, et API. Tredjeparten kan her være Facebook, Amazon, Finn.no, COOP, REMA, en annen bank, eller en ny aktør vi ikke har hørt om ennå.

Risikoen for bankene knyttet til PSD2 er at de mister kontakten med kundene sine. I dag har banken i hovedsak kontakt med kundene hvis de er inne i Nettbanken eller Mobilbanken for å sjekke saldo eller gjennomføre betalinger. Da kan banken kommuniserer med kundene, og prøve å selge dem nye produkter eller prøve å få dem til å oppgradere eksisterende produkter. Hvis kunden utfører sine betalinger, ev. sjekker saldo hos en tredjepart mister banken kontakten med kunden, banken kan få redusert kundelojalitet, og et større press på priser. I tillegg kan banken får større konkurranse og marginpress på utlånssiden, hvis f.eks. tredjepartene begynner å distribuere lån fra forskjellige aktører.

EU sitt motiv for å innføre PSD2 er et ønske om å øke konkurransen i bankmarkedet, og dermed gi forbrukerne i EU lavere priser og bedre, nye, og mer innovative bankløsninger.

Den gevinsten man ser for seg for bankkundene er som følger:

  • På betalingssiden vil PSD2 muliggjøre at en tredjepart kan vis deg alle dine betalingskonti (med saldo) som du har i alle bankene i Norge, og potensielt i hele Europa. Dette betyr at de kan gi deg en totaloversikt over alle betalingskontoene dine og deres saldoer, og du kan velge hvilken konto vil bruke for å betale en spesifikk regning. I tillegg Kan du få råd om at du får høyere renter eller mindre gebyrer hvis du flytter større pengebeløp fra en konto en bank til en konto i en annen bank, eller gjør betalingene din i en annen bank. Hvis en nettbutikk blir en tredjepart kan man også få muligheten til å betale for en handel du gjennomfører på f.eks. Finn.no inne i Finn.no gjennom denne løsningen, istedenfor å bruke kredittkort, debetkort eller VIPPS, da vil nettbutikken spare de prosentene av hver betalingstransaksjon som i dag går som gebyrer kortleverandørene. I tillegg ser EU for seg at PSD2, ved å gi de mange nye og meget innovative FinTech selskapene tilgang til betalingsfunksjonaliteten, vil gjøre at det kommer mange nye og innovative løsninger knyttet til betaling ut på markedet, noe som vil hjelpe til med å gi bankkundene en enklere, billigere og bedre hverdag.
  • Ved å gi tredjeparter tilgang til din betalingsinformasjon håper EU at disse tredjepartene, ved å bruke og analysere denne informasjonen, vil kunne lage nye og innovative tjenester som skal hjelpe bankkundene til en enklere hverdag. Eksempler på dette kan være å analysere forbruket ditt, og foreslå måter du kan spare penger på, eller anbefale deg å endre betalingsvaner for å spare gebyrer. Videre kan vi ser for oss introduksjon av mer avanserte rådgivningsløsninger som basert på betalingsinformasjon, som din inntekt og dine forbruks vaner (+ev. annen informasjon du er villig til å gi dem), kan gi deg råd relatert til f.eks. boligkjøp, lån og sparing/investeringer.

Nå er det ikke slik at hvem som helst kan bli en PSD2 aktør. Heldigvis! Vi vil ikke ha kriminelle organisasjoner som PSD2 aktører! Skal du være med her må du søke om konsesjon fra Finanstilsynet, og jeg forventer at Finanstilsynet også vil komme med en del krav og forskrifter som disse aktørene må forholde seg til for å ikke miste konsesjonen. (Ala IKT Forskriften m.m. som bankene må forholde seg til.) I tillegg er det stor fokus på sikkerheten, både mellom kunden og PSD2 aktøren, og mellom PSD2 aktøren og bankene. Antar vi ser krav om pålogging til PSD2 aktørens løsninger med BankID, og strenge autentiseringskrav mellom PSD2 aktørens løsninger og bankenes APIer. I tillegg må du trolig som kunde godkjenne en PSD2 aktør i bankens Nettbank eller Mobilbank før aktøren kan hente ut dine konti/data fra banken via APIene og send inn betalinger. Dette betyr også at du kan fjerne disse tillatelsene i Nettbanken/Mobilbanken om du ønsker det på et senere tidspunkt.

Så hvordan vil PSD2 påvirke banknæringen, f.eks. i løpet av 2 til 3 år? La oss se på mulige scenarier:

  1. Banken tar grep og beholder mer eller mindre den posisjonen de har i dag, fordi det er bankene kundene stoler på når det gjelder å ta vare på pengene deres, og bankene kommer med nye innovative tjenester som de enten har utviklet selv, eller har fått på plass gjennom partnerskap med innovative gründerbedrifter. I dette scenariet har de nye tredjepartsaktører ikke klart å ta noen signifikat markedsandel fra bankene.
  2. Noen få nye og innovative aktører kommer på markedet med nye, brukervennlige og spennende løsninger, noe som gjør at de tar mer eller mindre hele markedet fra bankene. Her har de nye aktørene klart å levere løsninger som kundene synes er så bra at de, på tross av sin sterke lojalitet til bankene, velger å ta dem i bruk. Bankene ender opp som rene produktleverandører og mister kontroll over kundene sine.
  3. Det kommer mange nye aktører på markedet, og bankene mister markedsandeler til disse. Men ingen klarer å vinne kampen om kundene, og vi ender opp med et meget fragmentert marked der veldig mange aktører, inklusiv bankene, kjemper for å ta nye markedsandeler, og for å beskytte sine eksisterende markedsandeler.

Personlig tror jeg at scenarium A er det mest sannsynlige. Bakgrunnen til dette er at bankkundene er meget lojale overfor bankene sine, og også stoler på bankene når det gjelder å ta vare på pengene deres. I tillegg jobber bankene nå med å få på plass nye løsninger, ofte i samarbeid med nye innovative grundere, slik at de kan kjempe mot de nye aktørene på like fot.

Figur1: Til venstre på figuren er dagens lukkede system for håndtering av banktjenester. Til høyre er situasjonen etter innføring av SPD2.

#Teknologi #Bank #Banker #API #PSD2 #OpenAPI #ÅpneAPI #PISP #AISP #OpenBanking

Fremtidens persontransport vil skje med autonome (selvkjørende) biler

driver robot drone pop art avatar character icon
Licensed from: studiostoks / yayimages.com

En av mine favoritt forfattere er Larry Niven. Han skriver mye såkalt «hard science fiction», dvs. fremtidshistorier der fremtidens teknologi skal være basert på kjente fysiske lover. I en av hans fremtidsvisjoner er all persontransport med personlige (menneskekjørte) motoriserte fremkomstmidler forbudt. Det er bare taxier styrt av datamaskiner som er lovlig motorisert transportmiddel.

Nå ser det ut til at vi er på vei inn i en fremtid som ligner sterkt på den fremtidsvisjonen Niven har skrevet om. Mange ser for seg en relativt nær fremtid der de eneste bilene som tillates er autonome biler som fungerer som taxier. Se for deg Uber taxier der sjåføren er byttet ut med en robot eller en datamaskin med kunstig intelligens.

Når dette vil skje er mer usikkert, noen sier 5 år, noen 20 år, noe 50 år, men dette er en utvikling som gradvis vil komme, først i de større byene, men etter hvert i større og større deler av verden.

Grunnen til at vi vil få en gradvis overgang ligger mye i teknologien, men det kan også være utfordrende å få befolkningen til å godta en slik overgang, da alle de millionene av personer som jobber med å kjøre biler, busser eller lastebiler vil miste jobbene sine, og det å ikke lengre eie sin egen bil for å kunne kjøre den hvor man vil når man vil blir en kulturendring som kan bli vanskelig å takle i enkelte av dagens meget bilfokuserte samfunn. I en ytterste konsekvens kan det bli stemt frem politiske partier som forbyr innføring av autonome biler, nettopp for å beskytte arbeidsplasser og den eksisterende kulturen.

Men teknologien legger også begrensinger på hvor raskt man kan innføre persontransport basert på autonome biler. Det teknologiske nivået vi har i dag for autonome biler fungerer bare i oppholdsvær, der det er god og tydelig veimerking og skilting, samt der man ikke har is eller snø som skjuler veimerking eller skilter. Syklister og andre trafikanter skaper også problemer. Dette betyr at dagens autonome biler (og nær fremtid autonome biler) vil bare kunne fungere i større og velorganiserte byer i klimasoner med stabilt vær uten snø og is. Dette betyr at utbredelsen av autonome biler, og med dette begrensningen av menneskestyrte biler, vil skje gradvis, og starte i storbyer i de riktige klimasonene. Etter hvert som teknologien blir bedre og bedre vil autonome biler spre seg til stadig flere byer, og så gradvis spre seg utover fra byene ut på landsbygda. Til slutt vil teknologien vår så god at det bare vil finnes autonome biler i hele verden.

Trolig vil det ta lang tid før de autonome bilene blir så avanserte at de kan takle norske veistandarder og norske klimatiske forhold, men en konsekvens av overgangen til autonome biler i storbyene vil sannsynligvis medføre at det produseres færre biler, fordi man vil trenger færre biler når de kjører 24/7 som taxier, enn når alle må ha 1 til 2 biler stående hjemme fordi man kan få behov for å kjøre et eller annet sted på et vilkårlig tidspunkt. Dette er noe som vil gi økte bilpriser, da stordriftsfordelene til bilprodusentene vil bli mindre jo færre biler som skal produseres. I tillegg må vi anta at antallet bilprodusenter vil reduseres. De økte bilprisene, samt det reduserte utvalget av biler, vil være negativt for de som ikke kan bruke autonome blir av klimatiske eller andre årsaker.

På den andre siden vil overgangen til autonome biler i storbyene medføre at enorme mengder bruktbiler kommer på markedet mer eller mindre samtidig, da nesten alle som bor i disse storbyer vil ønske å selge sine gamle ikke autonome biler raskest mulig. Dette vil gjøre at bruktbilprisene vil falle drastisk (i hvertfall i en relativt kort periode), noe som vil være positivt for de områdene i verden der man ikke har tatt i bruk autonome biler, og hvor man i dag har høye bilpriser. (Gitt at man skal kjøpe og ikke selge en bruktbil!)

Venter spent på fremtiden!

#Teknologi #Selvkjørendebiler #Autonomebiler #Biler #ScienceFiction #Fremtiden #Persontransport

Signpost showing the direction of the future
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


 

Er det trygt å kjøpe en ny bil i 2017?

model cars
Licensed from: cedicocinovo / yayimages.com

For 10 år siden var det enkelt å kjøpe en ny bil, du hadde i utgangspunktet 2 valg, bensin eller diesel, og du kunne være 100 % sikker på at du ville få solgt bilen når du etter noen år ville ha en ny. (Elektriske biler fantes riktignok også for 10 år siden. Men da var de for spesielt interesserte.)

I dag er situasjonen noe mer kompleks, vi har:

  • Bensinbiler
  • Dieselbiler
  • Hybridbiler
  • Elektriske biler
  • Hydrogenbiler

I tillegg er det noe usikkert om du får solgt bilen din som bruktbil om cirka 5 år:

  • Bensinbiler: Bensin bilene forurenser, og det er mulig at disse derfor vil bli ilagt høyere bompenger og kjørerestriksjoner i de større byene. I tillegg kan der være at elektriske biler raskt blir vesentlig bedre og billigere enn bensinbiler, og det kan komme restriksjoner fra myndigheter knyttet til forurensing fra bensinbiler. Disse faktorene kan gjøre at det å selge en brukt bensinbil kan bli vanskeligere i fremtiden.
  • Dieselbiler: Disse blir omtalt som miljøverstinger, det snakkes om høyere bompengeavgifter og restriksjoner i bruk på f.eks. kalde dager i storbyene. I tillegg høres det ut som om bilprodusentene vil slutte å produsere dieselbiler. I tillegg må dieselbiler, som bensinbiler, betraktes som en utgående teknologi. Alt i alt er dieselbilenes dager trolig talte, og på et tidspunkt vil du få trøbbel med å selge din gamle dieselbil, fordi ingen vil kjøpe en foreldet miljøversting som er ekstra dyr i bruk sammenlignet med alternativene, og som myndighetene har lagt bruksbegrensninger på.
  • Hybridbiler: Hybride biler er et kompromiss mellom en bensinbil og en elektrisk bil, og kan umulig betraktes som noe annet enn en mellomfase på veien mot fremtidens bil, hva enn dette blir. Dette betyr at hvis du eier en hybridbil i det øyeblikket det blir klart hva som blir fremtidens bil teknologisk, og denne blir tilgjengelig, vil det blir meget vanskelig å selge den brukte hybridbilen din.
  • Elektriske biler: Vel, elektriske biler er trolig fremtiden(?), men vil de elektriske bilene som selges i dag være kompatible med morgensdagens teknologiske løsninger for elektriske biler? Dette gjelder både batteriteknologi, ladeteknologi m.m.. En annen mulighet er at hydrogen vinner som energikilde for elektriske biler istedenfor batterier. Hvis dagens biler viser seg å ikke være kompatible vil de som har kjøpt dem få problemer med å selge.
  • Hydrogenbiler: Hydrogen er et alternativ til batterier når det gjelder å levere energi til elektriske biler. Det selges ikke så mange slike biler i dag, da det å fylle tanken med hydrogen er dyrt og det finnes få "hydrogenstasjoner" for påfylling av hydrogen. Dessuten er bilene dyre. Her er hverken teknologien moden eller infrastrukturen på plass, så det å kjøpe en hydrogenbil i dag vil være meget risikabel med tanke på å få solgt den som bruktbil.

Så har vi selvkjørende biler (autonome biler). Disse kommer, men ingen vet når! Bor du i en større by er sannsynligheten høy for at på et eller annet tidspunkt vil det bli innført restriksjoner på bruken av gammeldagse menneskekjørte biler i og rundt disse byene. Hvis alle som bor i byer som innfører slike restriksjoner samtidig prøver å bli kvitt de gamle ikke-autonome bilene sine, kan vi anta at bruktbilprisene vil stupe.

Konkusjonen er at vi nærmer oss en korsvei i bilens historie, eller kanskje må vi si i persontransportens historie. Noen sammenligner det med overgangen fra bruk av hest til bil, men med en høyere usikkerhet knyttet til hvilken teknologi som vil håndtere persontransporten i fremtiden. Vi kan ikke i dag si hvilken teknologi som vil vinne, men hvis man tenker på å kjøpe en ny bil i dag, og er bekymret for å ikke klare å få solgt den som bruktbil om noen år, så har jeg følgende innspill

  • Lavest risiko er å beholde den bilen du har i dag, dvs. ta en "vente og se" holdning.
  • Hvis du må ha en ny bil kan du kjøpe en brukt bensinbil, potensielt tap blir vesentlig lavere enn ved å kjøpe en ny bil.
  • Skal du ha en ny bil bør du kjøpe en bensinbil eller en elektrisk bil, da det er min oppfatning at det er disse to typene biler som det er mest sannsynlig at du vil solgt uten problemer om 4 til 5 år.

Uansett må man være klar over at kjøp av en ny bil i dag medfører en form for finansiell risiko med tanke på et salg av denne bilen som bruktbil om noen år, men ingen kan i dag virkelig si hvor stor denne risikoen faktisk er. Det er helt mulig at vi fortsatt kjører bensinbiler om 5 år akkurat som i dag.

Lykke til om du tenker på å kjøpe deg en ny bil!

#Teknologi #Bensinbil #Dieselbil #Elektriskbil #Hydogenbil #Bilvalg #Hybrid

 

Ransomware/Utpressingsprogram

Ransomware dollar key on keyboard
Licensed from: Ton Snoei / yayimages.com

Ransomware, kjent som utpressingsprogram på norsk, er når et virus kommer inn på datamaskinene dine og krypterer alle filene dine, og alle filer på alle harddisker og filområder som du har tilgang til fra datamaskinene. Datamaskinene dine er blitt ubrukelige, og alle filene dine, både private og ev. jobbfiler er blitt utilgjengelige. Det kommer så opp en melding på skjermen din om at du må betale løsepenger for å få passordet (dekrypteringsnøkkelen) som gjør at filene kan bli dekrypert, som regel en sum i kryptovalutaen Bitcoin. Du har ingen garanti for at du faktisk vil få riktig passord, eller noe passord i det hele tatt, hvis du betaler løsepengene.

Hvis du som privatperson blir rammet av et slikt virus er det gjerne dine nå krypterte digitale fotografier som er hovedproblemet, men andre viktige dokumenter som lå på PCen din, e-posten din m.m., er også kryptert og utilgjengelig. Er du en bedrift kan kunderegisteret, fakturaoversikten, ordrebasen, regnskapet og annen kritisk informasjon være kryptert og utilgjengelig. For deg som privatperson kan dette være traumatisk, men ikke kritisk. For en bedrift kan dette bety kroken på døra, du kan gå konkurs!

Så hvordan kommer ransomware viruset seg inn på datamaskinen din? Dette kan skje på flere måter:

  • Du eller en  ansatt kan motta en e-post (SPAM) som ser ut til å inneholde spennende innhold, enten som et vedlegg, eller som en link ut på Internett. Åpnes vedlegget, eller klikker man på linken, blir datamaskinen infisert med viruset, og ransomware angrepet er i gang!
  • Hvis man surfer på mer "suspekte" nettsteder (for eksempel pornonettsteder, piratnettsteder eller lignende) er risikoen for å bli infisert høy.
  • Dessverre kan man også bli infisert ved å surfe på helt vanlige normale nettsteder, da reklamen på slike steder kan være infisert.
  • Man kan også bli infisert hvis man finner en USB minnepenn på gata, og ukritisk kobler denne til datamaskinen.

Hvordan kan man oppdage at man er angrepet av et ransomware virus? Dessverre er det ikke lett å oppdage dette, det man kan merke det på er at datamaskinen blir veldig treig, fordi viruset bruker prosessorkraft til å kryptere filer, eller man kan oppdage det ved at filer man prøver å åpne ikke lengre finnes. Men som regel oppdager man det ikke før datamaskinen stopper og utpressingsmeldingen kommer opp på skjermen. Skulle man mistenker at en datamaskin er blitt infisert med et randsomware virus må man slå av datamaskinen øyeblikkelig, og ta den med til en IT sikkerhetsekspert. Mulig han kan hjelpe deg. (Dette gjelder for alle typer virus!)

Hvordan kan du beskytte deg mot å bli infisert av et ransomware virus? Det er en rekke tiltak som kan hjelpe deg:

  • Du bør ha et filter på e-post mottaket ditt, som filtrerer bort kjente virusangrep. Det enkelteste er å velge en e-post leverandør som gjør dette for deg automatisk, som en del av din avtale med leverandøren.
  • Du må sørge for at alle datamaskinene dine alltid er oppdatert med de siste oppdateringer fra programvare og operativsystem leverandørene dine. Disse oppdateringene (patcher) stenger sikkerhetshull som virusene bruker for å angripe datamaskiner.
  • Du kan installere verktøy på dine datamaskiner som stopper ransomware angrep og andre virus angrep automatisk. (Sjekk med en IT sikkerhetsekspert.)
  • Du og dine ev. ansatte kan gå på kurs for å få høyere IT og IT sikkerhetskompetanse, slik at dere enklere unngår å bli lurt til å for eksempel åpne e-post vedlegg som inneholder virus.

Hva kan du gjøre hvis du har blitt angrepet av et ransomware virus, og alle filene dine er blitt kryptert?

  • Du kan betale løsesummen, og håpe at du vil motta det riktige passordet som vil la deg dekryptere filene dine. (Generelt anbefales det ikke å betale løsepenger til utpressere.)
  • Du kan nullstille datamaskinene, og hente filene dine inn fra siste sikkerhetskopi (backup), hvis du har sikkerhetskopier.
  • Du kan prøve å få hjelp til å knekke passordet.
  • Du kan vente og håper at passordet blir kjent etter hvert, og så dekryptere filene dine. (OBS: Kan ta mange måneder, og der er ikke sikkert at passordet faktisk blir kjent.)
  • Du kan glemme alt som lå på datamaskinene, og starte på nytt med en ny datamaskin.

Det beste rådet er å ta sikkerhetskoperi av alle viktige filer regelmessig, og oppbevare disse sikkerhetskopiene offline, dvs. ikke koblet til datamaskinen. Er de koblet til datamaskinen kan et ransomware virus kryptere sikkerhetskopien også. Ideelt bør sikkerhetskopien være lagret på en annen fysisk lokasjon enn der datamaskinene er. Da er filene dine også trygge i tilfelle datamaskinen skulle bli ødelagt i for eksempel en brann eller stjålet. Her er noe metoder for å ta sikkerhetskopier av filene dine:

  • Du kan kjøpe et sikkerhetsprogram som kan konfigureres til å ta automatiske sikkerhetskopier regelmessig. Husk at sikkerhetskopiene må lagres separat fra datamaskinene, helst på en annen lokasjon eller i et brannskap. (Kan kreve ekstrautstyr.)
  • Ta regelmessige sikkerhetskopier på eksterne disker, som du kobler fra datamaskinene når du har tatt sikkerhetskopien, og lagrer på en annen lokasjon eller i et brannskap. (Passer best for privatpersoner som ikke trenger daglige sikkerhetskopier.)
  • Du kan ta sikkerhetskopier ut i skyløsninger. Dette kan passe bra for både privatpersoner og bedrifter, og det finnes programvare som kan automatiserer sikkerhetskopiprosessen for deg. Men merk at datamaskinene må kobles fra skyløsningen når sikkerhetskopien er tatt, slik at ikke et ransomware virus kan kryptere sikkerhetskopiene i skyløsningen også.
  • Den siste oppdateringen av operativsystemet Microsoft Windows (Windows 10 Fall Creators Update) inneholder funksjonalitet for å beskytte mot ransomware angrep.

Merk følgende:

  • Det er noen kostnader knyttet til det å ta sikkerhetskopier, men kostnadene ved et ransomware angrep blir raskt mye høyere! Som sagt tidligere kan en bedrift som blir angret av et ransomware virus gå konkurs om ikke filene raskt blir tilgjengelig igjen.
  • Alle virusangrep må rapporteres til politiet, ev. IT leverandører du bruker og ev. bransje organisasjoner som jobber for å bedre IT sikkerheten i din bransje. Slikt samarbeid vil hjelpe til med å forbedre forsvaret mot forskjellige typer virus, og kan også resultere i at utpresserne blir arrestert.
  • Det finnes også ransomware som angriper mobiltelefoner. Android mobiltelefoner er blitt angrepet av ransomware virus gjennom applikasjoner på Google sin applikasjonsbutikk "Google Play" som inneholdt ransomware virus. (Laster man ned applikasjoner fra andre steder enn Google sin applikasjonsbutikk øker faren for slike angrep drastisk.)

Et av skrekkscenariene knyttet til ransomware angrep gjelder potensiale for et mer intelligent virus som gjemmer seg på datamaskinene dine i flere uker, og krypterer alle sikkerhetskopier som taes i disse ukene, før filene på datamaskinene til slutt også blir kryptert. Skulle et slik virus dukke opp vil dette øke risikoen for å miste verdifulle filer kraftig!

Håper dette blogginnlegget kan hjelpe med å unngå å bli rammet av ransomware angrep!

#Ransomware #Utpressingprogram #Utpressing #Virus #Backup #Kryptering #Passord #Dekryptering

Backup Data Means Fact Storage And Facts
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com


 

Det beste med å være over 40 er at vi gjorde våre idiotisk ting før Internett!

Vel, noen fordeler skal man ha for å være over 40 år gammel, noe dette meme er et meget godt eksempel på. Man finner på og sier mye rart i ungdomstiden som ikke nødvendigvis tåler dagens lys noen år seinere. For eksempel har vi PIGGATE, et rykte om at den tidligere statsministeren i Storbritannia David Cameron hadde tatt sine private kroppsdeler inn i munnen på en død gris som del av et initierings rituale for en studentforening på et engelsk universitet. Heldigvis for Cameron dukket det ikke opp noen bilder som kunne bekrefte ryktet, men tenk hvis noe slikt eller noe lignende hadde skjedd i 2010, etter at vi fikk mobiltelefoner med kamera, Internett, Youtube og Facebook? Hvis noe slikt hadde skjedd da ville man garantert ha funnet bilder av hendelsen på Facebook og Twitter, video på Youtube, og karrieren til Cameron ville vært ødelagt.

Vi har gode eksempler på at noen andre politikere ikke har vært så heldige som Cameron, dvs. deres idiotisk handlinger er faktisk dokumentert på Internett, vanligvis på Twitter eller Facebook:

  • Nyutnevnt statssekretær Line Miriam Sandberg måtte beklage et innlegg hun skrev om muslimer sommeren 2017.
  • Jared O'Mara, nyvalgt parlamentsmedlem i Storbritannia, fikk masse trøbbel da det dukket opp en tweet der han fornærmet både homoseksuelle, spanjoler og dansker.
  • Emanuel Pleitez opplevde at hans Facebook bilder ble bruk mot ham av en motstander da han prøve å bli valgt inn i kongressen i USA.

Antagelsen er at dette problemet bare vil bli større og større etter som dagens ungdommer, som rimelig ukritisk bruker sosiale media, blir voksne og skal søke jobber eller skal prøve seg som politikere:

  • En av tre bedrifter sier at de har avvist jobbsøkere på grunn av hva de har funnet om dem på Facebook e.l.
  • Mange frykter at Google skal spolere sjansene for å få drømmejobben.
  • Politiske partier sjekker nå hva nye kandidater til politiske verv har postet på sosiale media før de godkjennes.

Eric Smith, CEO Google har gått så langt som å si at en del yngre mennesker muligens må bytte navn for å distansere seg fra alt av bilder, historier og filmer fra ungdomstiden som finnes på nettet. Dette for å unngå problemer seinere i livet. Men skal dette fungere må du jo kutte alle koblinger mot gamle barndomsvenner og studievenner på nettet, og det er uansett lite trolig at et navnebytte vil fungere i et så lite land som Norge, eller hvis du har ambisjoner om å bli politiker. I tillegg vil en mulighet til å kjøre et ansiktsgjenkjennelsessøk på via Google trolig avsløre deg. (Artikkelen er fra 2010, mulig dette ikke var påtenkt da.)

Slettmeg.no er et nettsted som kan hjelpe deg med å få slettet bilder eller lignende på Internett, og det kommer nytt lovverk fra EU (GDPR) som gir deg en rett til å bli glemt på Internett, men hverken dette nettstedet eller det nye lovverket kan hjelpe deg med å få slettet noe som noen har lagret privat på sin mobiltelefon eller PC.

Composite image of businessmans hand pointing in suit jacket
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Det eneste vi trolig kan gjøre er å sørge for at ungdommen kjenner til denne problemstillingen, og tar nødvendige grep for å unngå at for mye rart om dem havner på nettet. Men det er vel lite trolig at de vil skjønne alvoret, eller høre på oss gamlinger...

Og husk, hvis det ligger for mye rart på nettet om deg, vær åpen om dette hvis du søker jobb! Det er bedre at du forklarer dette for en potensiell arbeidsgiver enn at arbeidsgiveren oppdager det selv ved et Google søk.

#Piggate #Over40 #Internett #Meme #Idiotisk #Teknologi #Jobbsøknad #Facebook

Du sitter på en enorm haug av digitale bilder: Hva skjer når du dør?

black tablets with motley pictures on the blue

Licensed from: alexmak / yayimages.com

Ok, her er problemstillingen:

Bestemor ble født i 1910:

  • Antall bilder tatt av min bestemor som barn:    0
  • Antall bilder tatt av min bestemor ved hennes bryllup:                1
  • Totalt antall bilder av bestemor og hennes familie fra før 2. verdenskrig:            25

Jeg ble født i 1969:

  • Antall bilder tatt av meg som barn:        100+
  • Antall bilder tatt av min kone og meg i vårt bryllup på 1990 tallet:           100+
  • Totalt antall bilder av meg og min familie før 2017:         Titusenvis!
  • Antall bilder på mobilen min i dag:          5.549

Hvor er bildene som ble tatt av bestemor og hennes familie fra før 2. verdenskrig? Jo i 2 gamle fysiske fotoalbum.

Hvor er bildene som ble tatt av meg og min familie før 2017:

  • Noen er i 2 fotoalbum som mine foreldre laget til meg.
  • Noen er i et skap hjemme hos mine foreldre.
  • Noen er i noen album i stua.
  • Noen er i en eske i kjelleren hjemme hos meg.
  • De fleste er i skyen.
  • Noen er på mobilen.

Hva skjedde med bestemor sine bilder da hun døde? En snill fetter digitaliserte de 2 gamle fysiske albumene, og lot slekta bestille fysiske kopier av disse. Så nå har nesten hele slekta en fysisk kopi av alle de bildene som ble tatt av bestemor og hennes familie fra før 2. verdenskrig.

Bestemors bryllup.

 

Hva skjer med våre bilder når vi en gang dør? Jeg tror ikke min situasjon er så veldig forskjellig fra de fleste andre som i dag er i 40 årene. Det finnes et utall bilder av oss og våre familier, noen på papir, og mange digitalt, men felles for oss alle er at vi har ti tusenvis av bilder, og vi har ingen plan for hva som skal skje med dem når vi en gang dør. Og når dette en gang skjer vil vi ta tatt ti tusenvis av nye bilder. I tillegg er de bildene som ligger i skyen passordbeskyttet, så våre arvinger vil ikke få tak i dem uansett.

Og hvis de fleste gjør som meg, så er ikke bildene lagret i noen form for struktur, og det ligger ingen beskrivelse sammen med bildene som forteller hva som er avbildet, hvorfor eller når. Det er bare en gigantisk haug med digitale bilder.

Om 1.000 år vil muligens digitale arkeologer grave i gamle datalager i skyen og finne disse gamle bildene, hva vil de tro om vår sivilisasjon basert på det de finner? Det er uansett lite trolig at bildene vil overleve så lenge, allerede i dag finnes det utrolige mengder data som ingen kan lese, fordi teknologien som ble brukt for å lagre dem er foreldet og ikke lengre brukes, tenk på floppydisker og laserdisker. Det er også lite trolig at firmaene som lagrer bildene i skyen vil eksistere så lenge.

Det er som trengs er en strategi for hva vi skal gjøre med denne gigantiske haugen med digitale bilder, helst før vi dør! Her er noen forslag:

  • Minimum må være å dokumentere overfor arvingene dine hvor du har lagret bildene dine (slik utviklingen går i dag betyr dette i hvilken skyløsning du har lagret bildene), og hva som er påloggingsident og passord. Så får arvingene gjøre hva de vil med bildene.
  • Lag fysiske album av de mest kritiske øyeblikkene i ditt og dine barns/barnebarns liv, og gi barna kopier av disse. Og du må ikke prøve å lage for mange, 3 til 5 bør være maksimum. Det vil være grenser for hvor mye de neste generasjonene vil orke å dra med seg av gammel historie.

Et alternativ som ikke ser ut til å eksistere kan være å lage et generasjonsnettsted, der en familie kan gå sammen om å lagre sine digitale fotoalbum, og håpe at de neste generasjonene også vil bruke dette nettstedet for sine fotoalbum og at de vil finne nye steder å lagre disse fotoalbumene hvis (når) firmaene som driver disse nettstedene går konkurs, eller beslutter å legge ned løsningene.

Personlig tror jeg har det beste er å lage fysiske album som man gir de kommende slekter som gaver, gjerne sammen med kopier av albumene fra tidligere generasjoner. For meg virker det utopisk at noen skulle orke å grave seg gjennom bestefar sine ti tusenvis av udokumenterte digitale bilder, mens det å bla i noen få fysiske album, som viser viktige og spennende øyeblikk i bestefars liv, gjerne sammen med forklarende tekst, sammen med sine egne barn, virker helt naturlig. Det er jo det vi selv gjør med de fysiske albumene vi har fått fra våre foreldre.

Lykke til med jobben!

Venice Photo Album
Licensed from: Stocksnapper / yayimages.com


 

#Digitalebilder #Bilder #Bildearkivering #Fotoalbum #Teknologi #Kamera #Mobilkamera

IoT, Internet of Things

The Internet of Everything concept
Licensed from: Monicaodo / yayimages.com


 

«Internet of Things» (IoT), er «Tingenes Internett» på norsk. (Men i dagligtalen brukers forkortelsen IoT også i Norge.) Men hva er dette? Ting er jo nesten alt, og Internett er, vel Internett.

La oss tingene først, hva slags ting snakker vi om? Vel, alle slags ting! Brødristere, joggesko, kjøleskapet, bilen, dørene, brannalarmen m.m. Når vi snakker om IoT og ting snakker vi om å utstyre tingene med intelligens, og la dem snakke sammen. Og snakkingen foregår via Internett. (Det er det «vanlige» Internett vi snakker om her, ikke noe nytt Internett spesiallaget for ting!)

Ok, å si at vi gir tingene intelligens er å ta noe hardt i. Det vi gir dem er en liten datamaskin, programvare, lagringsplass, sensorer til å måle ting med og mulighet til å kommuniserer på Internett. Da sier vi at tingen er IoT klargjort. De som forsker på dette området mener at snart vil mer eller mindre alle ting vi lager være IoT klargjort.

For at en ting skal være IoT klargjort må de som lager ting tenke gjennom hva det er rimelig at en ting skal måle, og hva tingen skal gjøre med måleresultatet. F.eks. kan en dør måle hvor mange ganger den er blitt åpnet og lukket, noe som kan være interessant for vedlikehold, men det å kunne detektere at døren er blitt brutt opp vil være interessant for å varsle politi eller vaktselskap. I tillegg vil vi muligens at tingen skal kunne få beskjed om å gjøre noe. F.eks. vil vi ønske å be døra om å låse seg opp, eller kanskje til og med om å åpne seg?

Prøver å være litt mer systematisk rundt IoT:

  • Vi vil at tingene skal kunne måle noe knyttet til tingen eller detektere ting som skjer med tingen eller rundt tingen, og det som måles må ha en verdi i tilknytning til tingen.
  • Vi vil at tingen skal kunne gi fra seg eller sende sine måledata til noen via Internett, enten regelmessig, eller når det skjer plutselige hendelser.
  • Vi vil at ting skal kunne motta kommandoer og utføre handlinger basert på disse kommandoene.
  • For å kunne kommuniserer med omverden må tingene har et dokumentert grensesnitt, et API (Application Program Interface), som brukes til å hente ut data fra tingen, og til å gi tingen kommandoer.
  • Hvis tingen skal sende sine måledata noe sted, så må tingen vite hvor dataene skal sendes og kjenne grensesnittet (APIet) til mottakeren.

Vi vil trolig ha 2 kategorier IoT:

  • IoT som hjelper deg som privatperson i hverdagen.
  • IoT som hjelper større organisasjoner, som firmaer eller offentlige institusjoner.

IoT som hjelper deg som privatperson i hverdagen.
Når IoT skal hjelpe deg som privatperson så snakker vi om at dine IoT ting snakker sammen for å hjelpe deg, eller de snakker med andre IoT ting for å hjelpe deg. Den første kategorien kan være at vaskemaskinen forteller mobilen din at den lekker vann og må repareres, eller kjøleskapet sier at du må kjøpe mer melk. Den andre kategorien er når bilen din spør andre biler om hvor det er kø, og forteller deg hvor du bør kjøre for å unngå køene, eller bilen kan snakke med værmeldingen, og fortelle deg at du må bytte til vinterdekk fordi det skal snø, eller sier ifra om at bremsene må byttes. Her er det en del utfordringer knyttet til det å få de forskjellige tingene å snakke sammen. Dette vil trolig løses ved at du får en personlig elektronisk assistent, som fungerer som koblingsboks for å få de forskjellige tingene til å snakke sammen. (Se figur 1.) Over tid vil trolig denne assistenten utvikles til å ha kunstig intelligens (Artificial Intelligence, AI), og de fleste vil ha en slik assistent som hjelper dem i hverdagen og som man kommuniserer med muntlig. Amazons Alexa, Apples Siri og Googles Assistant er prototyper av slike elektroniske assistenter med kunstig intelligens.

Figur 1.

IoT som hjelper større organisasjoner, som firmaer eller offentlige institusjoner.
Nå har vi snakker om en relativ liten mengde IoT ting, som snakker sammen for å hjelpe en enkelt person. Klart det er greit at tingene dine kan snakke sammen og hjelpe deg, men det er ikke her man mener de store gevinstene knyttet til IoT ligger. Visjonene for IoT ser for seg at vi har millioner, ja milliarder av IoT ting som måler hva som skjer overalt i verden, og sender denne informasjonen ut på Internett. Og ved å analysere denne enorme datamengden skal vi redde liv og spare/tjene enorme summer.

Det er slik store firmaer eller offentlige institusjoner bruker/vil bruke IoT for å oppnå konkurransefordeler, redusere kostander og unngå ulykker. F.eks. er det renovasjonsfirmaer i USA som har gjort søppelbøttene til IoT ting som måler søppelnivået i søppelbøtten, og gir beskjed når den må tømmes, slik at de bare tømmes når de er fulle og firmaet sparer utgifter. Elektrisitetsfirmaene installerer smarte strømmålere hos kundene for å kunne avlese strømforbruket kontinuerlig, slik blir kundene fakturert mer korrekt, og man kan analysere kundenes strømforbruk og muligens påvirke når kundene bruker strøm, for å unngå at for mange bruker for mye strøm samtidig. Andre eksempler er sensorer i bruer eller demninger, noe som vil gjøre det mulig å oppdage tidlig om en bru holder på å kollapse, eller at en demning holder på å sprekke. Her snakker vi om store mengder av IoT ting, som alle sender inn sine data til en sentralisert enhet via Internett.

La oss se på hvordan slike store datamengder skal samles inn og analyseres. (Se figur 2.) Det man ser for seg skal skje er at tingene sender sine måledata inn til en database eller et datavarehus via Internett. Der blir dataene strukturert og analysert, og utfra analyseresultatet kan man ta grep for å forhindre flom, branner, ulykker, dødsfall, trafikkulykker og mye mer. For å klare dette må vi bruke en rekke andre nye teknologier i tillegg til IoT, og som også er under utvikling akkurat nå. Vi snakker her om teknologier som Big Data, maskinlæring og kunstig intelligens.

Figur 2.

Hvis disse visjonene slår til vil vi noen 5 til 10 år leve i en ganske annerledes verden, der nesten alt om skjer i verden blir målt og lagret et sted i skyen, og der kraftige datamaskiner med kunstig intelligens analyserer disse dataene, og tar beslutninger på grunnlag av dette som kan berøre hele samfunn, f.eks. ved å forutse at det vil bli flom, eller enkeltpersoner ved f.eks. klare å detektere at du har kreft på et tidlig stadium slik at du kan får tidlig og riktig behandling.

Men det er også risikoer knyttet til en slik massiv innsamling og korrelering av data. Personvernet kan bli kraftig utfordret av slik teknologi, f.eks. hvis du skal kjøpe bilforsikring, vil du at bilen skal sladre til forsikringsselskapet om din kjørestil? Vil vi at banken skal kunne se på historikken over hva du har kjøpt med kort de siste 10 årene når du søker om lån?

Vi går spennende tider i møte, det er helt sikkert, og de nye teknologene kan brukes til både gode og mindre gode formål. Det er derfor viktig at lovverket henger med når teknologien flytter grensene for hva som er mulig, da ikke alle nye muligheter nødvendig er etisk eller moralsk forsvarlige.

#IoT #Internetofthings #Tingenesinternett #BigData #AI #KunstigIntelligens #ArtificialIntelligence #Maskinlæring #Teknologi

Augmented Reality - Utvidet Virkelighet

Double exposure, young girl getting experience VR headset, is using augmented reality glasses, being in virtual actuality. In the library
Licensed from: Timofeev / yayimages.com


 

«Augmented Reality» (AR), kalles «Utvidet Virkelighet» på norsk (Wikipedia). Personlig mener jeg at vi burde kalle det «Oppgradert Virkelighet», men et raskt Google søk viser at «Utvidet Virkelighet» er det begrepet som brukes på norsk. (Dropper den e-posten til Norsk Språkråd.)

Merk at AR ikke er det samme som VR (Virtuell Reality, eller Kunstig/Virtuell Virkelighet på norsk). I VR ser man en 100 % kunstig datamaskin generert virkelighet, i AR ser man den virkelige verden i sanntid, pluss datamaskin generert grafikk eller tekst.

AR er når vi via teknologi utvider eller oppgraderer virkeligheten med mer informasjon enn vi kan observere med det blotte øye. Dette bety at vi observerer virkeligheten gjennom en teknologisk løsning, og ekstra informasjon legges på toppen av virkeligheten. Det mest kjente bruken av slik teknologi i dag er spillet Pokemon GO, der man observerer virkeligheten gjennom kameraet på mobiltelefonen, og Pokemon figurene er den ekstra informasjonen (utvidelsen) som legges inn i bildet. Kanskje vi skulle kalle AR «Virkelighet 2.0»?

Googler man AR så vil man se at noe som minner om AR allerede ble implementert på slutten av 1960 tallet, og selve ordet AR ble første gang brukt i 1990. Mitt første møte med AR var i boken «Dream Park, The Voodo Game» av Larry Niven og Steven Barnes seint på 1990 tallet. Handlingen i boken foregår i en fremtid der man har avansert AR teknologi integrert i mer eller mindre vanlige briller, og der brillene brukes til å vise ekstra informasjon om personer eller objekter som man ser gjennom brillene. Plottet i boka var et Dungeon & Dragon lignende live rollespill (LARP=Live Action Role Play), der AR brillen blir bruke til å gjøre skuespillere til monstre og simulere bruk av magi, sverdkamp m.m.

Virkelig AR så jeg første gang på en NetCom mobil i 2010: Eventyrspillet «Den Hemmelige Parken» var en APP som NetCom hadde utviklet for iPhone som brukte AR sammen med statuene i Vigelandsparken i Oslo. Statuene ble levende!

Noe som mange muligens husker er forsvarets bruk av VR brillene Oculus Rift til å kjøre stridsvogn med AR. VR brillene viste da utsiden av stridsvognen til sjåføren i sanntid, med pålagt ekstra informasjon av interesse for sjåføren.

I dag ser vi 3 hovedtyper AR av den typen vi diskuterer her:

  • Man bruker en APP på telefonen sin som bruker mobilens kamera og legger på ekstra informasjon som er relevant, som Pokemons i Pokemon GO.
  • Man har en form for briller (kontaktlinser?) eller gjennomsiktig visir, der relevant ekstra informasjon om det man observeres vises. Google Glasses er et eksempel på slik teknologi.
  • Man har på heldekkende hjelm/briller, som VR brillen til Oculus Rift, der virkeligheten overføres til brillene elektronisk sammen med relevant ekstra informasjon.

Personlig skulle jeg gjerne hatt Google Glasses teknologi i mine vanlige briller, slik at jeg kunne bruke AR daglig i jobben og i privatlivet. F.eks. ville det være flott å kunne få tilgang til informasjon om en pågående treningsøkt i brillene, f,eks. puls, avstand, kart, pace, m.m., istedenfor å måtte bruke en APP på mobilen.

Men hvordan vet teknologien hva den skal utvide virkeligheten med tenker du kanskje? Det er flere muligheter:

  • Du kan slå på APPer i AR løsningen din som viser deg informasjon som egentlig ikke er relater til det du ser rundt deg, f.eks. nyheter, e-post eller informasjon relatert til trening.
  • AR løsningen kan vise deg informasjon basert på din geografiske posisjon (GPS), dvs. reklame for pizza hvis GPSen viser at du passerer en pizzarestaurant, eller vise informasjon om at bygningen du passerer er byens rådhus. Informasjonen hentes fra Internett.
  • AR løsningen kan skanne etter visuelle ikoner som er i synsfeltet ditt, og vise informasjon relatert til disse ikonene. Informasjonen kan hentes fra Internett hvis ikonet inneholder informasjon om en hjemmeside.
  • AR løsningen snakker med ting eller personer som befinner seg i ditt nærområde gjennom f.eks. Bluetooth eller Wi-Fi, og disse gir enten AR løsningen informasjon direkte, eller henviser til hjemmesider der informasjon om et objekt eller en person kan hentes.
  • AR løsningen bruker bildeanalyse for å analyserer hva som er i synsfeltet ditt, og viser deg informasjon basert på dette.
  • Diverse kombinasjoner av disse løsningene.

Hvis AR blir tatt i bruk av store deler av befolkningen kan vi få situasjoner der AR løsningen din kan vise deg informasjon om tilfeldige personer vi møter på gata, og de kan få se samme type informasjon om deg. (Facebook.) Dette vil gi oss en del utfordringer knyttet til personvern, og det å kunne filtrere både informasjonen du mottar om personer og objekter og den informasjon om deg selv som du ønsker andre skal kunne se blir meget viktig.

Men hvor kan AR løsninger bli viktige hjelpemidler? Under er noen eksempler, men vi kan være helt sikkert på at AR kommer til å bli brukt på måter og områder som vi ikke kan forestille oss i dag.

  • Automatisk oversettelse av tekst du ser på.
  • Leger kan få opp informasjon om pasientene de observerer direkte på sine briller.
  • Soldater kan få informasjon om lokasjoner til fiender som er utenfor soldatens synsfelt.
  • Spill som bruker AR for å skape nye spillopplevelser.
  • Virtuelle AR møter.

 

#AR #AugmentedReality #UtvidetVirkelighet #VR #VirtualReality #Teknologi

 

Les mer i arkivet » April 2018 » Mars 2018 » Februar 2018